Kommer Uber tilbake til Norge?

Crowdsourced Transportation Services

I 2014 ble transporttjenesten Uber sin app tilgjengelig for brukere i Norge. Siden den gang har det vært mye bråk i media, med særlig vekt fra den tradisjonelle drosjenæringen. Nå, fire år senere, er den mest populære tjenesten “Uber Pop” tatt ut av Norge på bakgrunn av norske reguleringer. Taxinæringen gjorde opprør, og enn så lenge vant de kampen. De litt dyrere tjenestene Uber Black og Uber XXL opererer fortsatt i norske markeder fordi de har gyldige løyver.

Uber har for mange blitt et symbol på det vi kaller delingsøkonomien sammen med selskaper som AirBnB. Teknologien har åpnet opp for revolusjonerende tjenester som disse, og forbrukerne elsker å bruke de. Tradisjonelle varianter av disse produktene som den nevnte drosjenæringen og hotellbransjen er ikke like happy. I dette blogginnlegget tenkte jeg derfor å forsøke å se saken fra begge sider med fokus på Uber.

En klar fordel for oss privatpersoner er forbrukermakten vi får av tjenester som Uber. I appen har er det ratingsystemer som gjør at både sjåfør og passasjer kan omtale hverandre og gi én til fem stjerner, avhengig av hvordan turen opplevdes for begge parter. Får en sjåfør et dårlig gjennomsnitt på denne rangeringen, vil han miste retten til å kjøre på oppdrag for Uber. På samme måte vil en passasjer med dårlig gjennomsnittsrangering ikke lenger kunne bruke tjenesten.

Uber Pop skal som hovedregel være billigere enn taxi. Dette høres ut som en god deal for oss som skal sitte på, men det bidrar også til lavere inntekt for han som sitter i førersetet. En viss andel av beløpet kunden betaler går også rett til selskapet. Kostnader tilknyttet avgifter, service, drivstoff og annet som følger med det å eie en bil påfølger også. Selv om hovedregelen er at det skal være billigere med Uber Pop enn drosje, kan turen faktisk ende med å bli flere ganger dyrere. Dette er fordi selskapet opererer med det vi kaller “surge pricing” som innebærer at hvis tilbudet ikke kan møte etterspørselen i gitt område, vil prisen dobles, firedobles osv – alt ettersom hvor langt unna bilen er og hvor mange som ønsker bil i området.

Det er nok i hovedsak de praktiske aspektene ved Uber som begeistrer forbrukere verden over. Trenger du en bil om fem minutter? Det er bare et tastetrykk unna på smarttelefonen din! I appen legger man inn hvor man er og hvor man skal – fra A til B, kredittkortet er lagt inn på forhånd og du kan velge sjåfør utifra rangering (og bil om det skulle være av interesse). Betalingsløsningen er gunstig for sjåføren da vedkommende slipper å bekymre seg for at passasjerer “stikker fra regningen”. Alt skjer automatisk via appen. Tjenesten åpner også opp for fleksible arbeidstider da de når som helst kan logge inn og ut av appen. I England har Uber nylig satt grenser for arbeidstider – sjåførene er pålagt etter ti timers arbeidsdager en pause på minimum seks timer, ifølge Quartz. Dette innførte de for å unngå trøtte sjåfører på veiene.

 

Mange av oss ønsker Uber Pop tilbake på det norske markedet, men i mellomtiden får vi heller ta i bruk Uber i utlandet (til og med hos Søta Bror!)

 

Kilder

https://www.uber.com/info/uber-norge/

Uber is making its UK drivers work slightly less insane hours

Medieutviklingen og datasamfunnet

Som jeg skrev om i foregående innlegg, handler bruken av teknologi i samfunnet primært om endring i menneskers atferd, ikke det tekniske. Som følge av dette øker behovet for endringsledelse i bedrifter i alle bransjer, og dermed også behovet for kompetanse innenfor dette hos lederne.

Digitaliseringen påvirker organiasjoners forretningsmodeller.  Vi er stadig vitner til disruptive innovasjoner som i stor grad vil påvirke vår hverdag både på arbeidsplassen og hjemme i sofaen. Det betyr at endringene vi er i ferd med å gå gjennom vil være kolossale og vil tvinge oss til å legge om arbeidsprosesser og å tenke nytt! Ellers vil man med tiden ikke henge med konkurrentene. Derfor er det essensielt å ta tak nå, og ikke i morgen. Norske ledere må bruke digitaliseringen og teknologien som følger med som et konkurransefortrinn, fremfor å se på dette som et uløselig problem.

Bare tenk på hvilken forskjell algoritmer utgjør i vår internetthverdag! En tenker kanskje ikke stort over det når Facebook ved profilregistrering krever at en oppgir fødselsdato. “Da kan folk gratulere meg på veggen min” tenker du kanskje da? Vel, i tillegg gir du fra deg dyrebar informasjon som Facebook hele tiden tjener penger på. Alderen din sier nemlig mer om deg enn du kanskje tror, for eksempel hvilket segment du tilhører. Eksempelvis; hvor relevant vil en reklame for pensjonisttur være for en 20-åring som meg? Eller motsatt, er det ikke bortkastede penger for annonsøren når bestemor får opp reklame tilknyttet høyskolestudier?

Facebook selger alderen vår til annonsører, noe som fører til at treffsikkerheten for markedsføringen blir mer effektiv. Om ikke Facebook hadde sittet på dyrebar informasjon som denne på oss, ville ikke tjenesten vært gratis. Velger du å skjerme profilen din mot all reklame og å oppgi personlig informasjon, vel – da må du betale! Mange forstår ikke dette og blir irriterte over reklamen som følger de, men slik fungerer digital markedsføring.

Samtidig er det ikke bare informasjonen vi manuelt oppgir som Facebook lagrer. Vi legger hver dag fra oss digitale spor, som gjennom oppdateringer av apper. Vi liker, kommenterer, deler. Denne informasjonen er uhyre gunstig for de som ønsker å selge oss tjenester og produkter. Det sies, ifølge www. fivethirtyeight.com at algoritmer kan si mer om hvem vi er og hva vi liker enn våre aller nærmeste. Dette sier mye om hvor mektig dette verktøyet er, men det går fortsatt gjennom barnesykdommer; det er ikke nok til å være 100% relevant. Hver eneste gang jeg bestiller klær eller andre produkter på nett, opplever jeg i ettertid å nærmest bli spammet ned av aktøren jeg har handlet hos om at jeg bør ta en titt til på det skjørtet jeg kikket på – men som jeg strengt tatt nettopp kjøpte(!)

Det er viktig at aktørene på markedet følger med på forbrukertrender. Forbrukeren forandrer seg i takt med samfunnet; i rekordfart! I dag kjennetegnes konsumenter ved at vi hele tiden har for liten tid. Vi forventer at produktet skal være lett tilgjengelig for oss, at leveringstiden ligger på et par dager, og ikke minst at kundeservice er tilgjengelig natt som dag. Bedriften har lykkes dersom de får forbrukeren til å oppleve at tiden de bruker på bedriften er tid av verdi.

De fleste av oss forbrukere setter ergo pris på tilgjengelighet, og det gir oss en tilført verdi. Facebook er i dag verdens største nettsamfunn, og messenger (chat-tjenesten deres) vokser massivt. Hvorfor skal vi da måtte oppsøke Peppes Pizzas hjemmesider eller telefon for å bestille fredagsmiddagen? For å nå kundene, er aktørene nødt til å være aktive og legge til rette for kommunikasjon i kanalene målgruppen deres bruker daglig.

Som følge av veksten til Facebook Messenger, utnytter selskapet annonseringsmuligheter. Straks vil chatten vi bruker hver eneste dag, som til nå har vært fri for reklame, bestå av annonser.

Og liker du ikke dette? Vel, da er det bare å bla opp!

 

Kilder

  • http://www.corporatementalhealth.ca/blog/facebook-at-work
  • https://fivethirtyeight.com/datalab/this-algorithm-kniws-you-better-than-your-facebook-friends-do/
  • Andreassen, Olsen, Calabretta; Journal of Service Theory and Practice; trend spotting and service innovation (2012)
  • Forelesning om medieutvikling med Cecilie Staude

Digitale utfordringer

Hele samfunnet er i endring. Det sies at vi over de neste ti årene vil se større, mer drastiske endringer enn de siste 100. Dette settes i perspektiv når vi ser tilbake på disruptiv teknologi som overgangen fra hest og kjerre til den første Forden. Hva blir det neste? Forskere mener at vi om få år vil se tilbake på privatbil som et minne. 95 % av all transport vil være med autonome biler – transport blir en tjeneste. Stadig flere av “produktene” vi kjøper blir tjenester, og dette kaller vi tjenestefisering. Som følge av denne drastiske endringen på bilmarkedet vil antall biler reduseres med 70 % sammenliknet med i dag – og gjenstående 30 % vil være elektriske. Tenk bare på hvilken forskjell dette vil utgjøre for miljøet! Det er fort gjort å tenke at denne teknologien er årevis unna, men da skal du vite at Ruter allerede i år har bestilt flere selvkjørende busser som skal kjøre rundt i Oslos gater.

Teknologi har endret vår generelle atferd drastisk. Helt enkelt gjør det livene til de fleste av oss enklere. Kan du se for deg en dag uten smarttelefonen din? Hvordan skulle du da fremvist betalt billett på bussen i morgenrushet? Eller husket hva du skulle handle på butikken? Ikke minst når din neste avtale er?

Det digitale skiftet påvirker som tidligere nevnt hverdagen vår som privatpersoner. Det mange ikke innser er at det også har en drastisk innvirkning på arbeidsplassene – og ikke bare i de “åpenbare” bransjene. Mange ledere i dag har store hull i kompetansen de bør ha for å lede en moderne bedrift. De vet rett og slett ikke hva de må kunne. Arbeidsprosesser må legges helt om. Vi må lære å jobbe på helt nye måter! Det holder ikke å ha en smarttelefon eller at hele avdelingen skribler på MacBooks. Atferden vår som helhet er endret og er i konstant endring, og nettopp derfor må bedriftene henge med! Organisasjonene som er dyktige innenfor endringsledelse og som lærer fort er de som er best rustet for å takle morgendagens utfordringer.

I tråd med disse endringene i samfunnet, møter forskere stadig mer endringsmotstand fra de lavt utdannede i samfunnet. Teknologien åpner for nesten uendelige muligheter for mange av oss, men samtidig tar den over jobbene til store deler av befolkningen. Med selvkjørende biler og kollektivtrafikk faller sjåførposten bort. Allerede for et par år siden kom selvbetjente kasser til enkelte norske dagligvarebutikker. I skrivende stund jobber jeg deltid i en av disse filialene og kundene elsker å slå inn varene selv og betale uten hjelp fra butikkansatte. Det er effektivt, legger til rette for lite kø og skaper kundetilfredshet. Enkelte kunder har faktisk fortalt meg at de handler i akkurat vår butikk fordi de er så glad i denne løsningen! Dette er derfor en viktig verdidriver.

Butikkjobber er borte om noen år. I første omgang vil robotene ta over de mest mekaniske yrkene som fabrikkarbeider og kasserer. Visste du at i over halvparten av statene i USA er sjåfør det vanligste yrket? Mange arbeidsplasser faller dermed bort, og de lavt utdannede vil miste jobbene sine. Med tiden vil robotene evne mer krevende jobber med for eksempel administrativt ansvar. I en tidsalder med roboter og maskiner er det klare vinnere og tapere. Spørsmålet blir da hvordan vi kollektivt skal møte denne utfordringen og hvordan vi skal unngå at store deler av samfunnet faller utenfor.

Er du klar?

 

Kilder

  • https://www.forbes.com/forbes/welcome/?toURL=https://www.forbes.com/sites/brookecrothers/2015/11/12/google-is-leader-in-revolutionary-self-driving-cars-says-ihs/&refURL=https://www.google.no/&referrer=https://www.google.no
  • https://www.tu.no/artikler/rapport-om-fa-ar-er-privatbilen-bare-et-minne/382589
  • Forelesning om digitale endringer med Arne Krokan, http://www.krokan.com/arne/tag/blogg/