Utbyttet jeg fikk av digital markedsføring (DIG2102)

I skrivende stund er det like over ett år siden jeg deltok på mine første forelesninger i digital markedsføring. Noen måneder i forveien hadde jeg tatt beslutningen om denne fordypningen, og jeg visste i grunnen lite om hva jeg gikk til. Det jeg visste var at tidligere studenter anbefalte denne retningen fordi det var gøy og ikke minst veldig interessant. Lite visste jeg at jeg skulle sitte igjen med jobb innenfor feltet! Her er mine beste tips til studenter i digital markedsføring.

 

 

Første møte med DIG2102

Jeg husker godt de første forelesningene som for meg best kan beskrives som øyeåpnere. Gjennom mine 2 1/2 år ved Høyskolen Kristiania har jeg trivdes godt med fagsammensetningen og den strategiske tilnærmingen bachelorgraden har tatt for seg. Likevel fant jeg ikke et fagområde jeg med sikkerhet kunne si at jeg ville jobbe med. Ikke før digital markedsføring! At faget er spennende er det ingen tvil om, men jeg hadde aldri vært like motivert uten enestående forelesere som Karl Philip Lund og Arne Krokan, bare for å nevne noen.

Blogging

Ved oppstart fikk klassen beskjed om å sette opp blogger via WordPress, noe som den gangen satt litt langt inne å gjøre. For hva er vel blogger annet enn “dagens antrekk” og sminke? Vel, så feil kan man ta! Siden den gang har jeg gjennom bloggen gjenoppdaget skriveglede og ikke minst fulgt med på andre dyktige tekstforfattere. Det er en hel verden av fagblogger der ute en ikke kan gå glipp av – uansett om du driver med digital markedsføring eller ei.

I tillegg skaper bloggingen en unik kultur i klassen og legger opp til konkurranse med den nummerte listen over årets studentblogger. De som leverer godt og relevant innhold blir trukket frem i forelesning som gode eksempler, noe som for meg ble en sentral motivasjonsfaktor.

Fagmodellen DIG2102

Da jeg valgte å fordype meg i digital markedsføring visste jeg lite om hva det neste semesteret ville innebære, og det er først nå i ettertid jeg har innsett hvor smart dette valget var. På nyåret lærte vi blant annet om disruptive innovasjoner – både hva det  innebærer og hvilken betydning det har hatt og vil ha i årene som kommer. Vi fikk en generell innføring i endringene arbeidsmarkedet står overfor og ble forberedt på de tre neste modulene studiet ville by på; e-handel, sosiale medier og til slutt direkte markedsføring. Alt dette ga en helhetsforståelse jeg ikke ville vært foruten i dag.

Bygging av en digital identitet

Hele semesteret var gjennomsyret av et viktig budskap – vi må bygge en digital identitet! Dette innebærer ikke bare å være tilstede på viktige plattformer som LinkedIn, men også å vise “hva en er god for” gjennom å publisere fagrelaterte blogginnlegg. Samtidig fikk vi som nevnt innføring i hvordan en  nettside settes opp, som er verdifull kompetanse jeg i dag er takknemlig for å ha. Med dette følger opplæring i å implementere digitale verktøy som Google Analytics, som gjør det både lærerikt og gøy å følge med på utviklingen til nettstedet ditt.

I anledning en mappeinnlevering på tampen av semesteret ble det satt krav om å gjennomføre sertifiseringer fra Facebook og Google.  Disse kursene har jeg hatt mye utbytte av i etterkant, og det sier seg selv at når to tech-giganter som sammen generer svimlende mange milliarder i internettmarkedsføring tilbyr gratis sertifiseringer – ja, da tar du de!

Skjermdump hentet fra SSB

Hvorfor du bør velge en digital retning

Jeg kunne argumentert lenge for hvorfor du bør velge en digital retning, men essensen lyder som følger; digital kompetanse er ikke bare spennende å jobbe med, det er i aller høyeste grad etterspurt i dagens arbeidsmarked! Vi som utdanner oss innenfor feltet i disse dager er heldige, for vi er relativt sett tidlig ute. Det er med andre ord mange stillinger innenfor teknologi og digital markedsføring som skal opptas de neste årene. Denne kompetansen er nemlig mangelvare i norske bedrifter, og flere og flere innser at de trenger digitale hoder. Kanskje er det nettopp deg de trenger?

Mine tips til studenter i digital markedsføring

Mitt beste tips er å vise engasjement overfor både forelesere og resten av klassen. Kom tidlig igang med bloggingen og ta den på alvor! Personlig var jeg treg med å komme igang, og det er noe jeg hadde gjort annerledes om jeg skulle tatt kurset på nytt. Når jeg først var igang fikk jeg både ett og to jobbtilbud. Det lønner seg å være engasjert, så gå den ekstra mila – det vil du garantert ikke angre på.

Som et resultat av mitt arbeid med digital markedsføring sitter jeg nå igjen med jobb i det digitale markedsføringsbyrået Inevo, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Lykke til!

Apple Pay til Norge

Under en telefonkonferanse forleden dag annonserte Tim Cook at Apple lanserer betalingsløsningen deres i ytterligere tre land – Norge, Ukraina og Polen. Spørsmålet blir om nordmenn er åpne for nye løsninger fremfor Vipps som vi har blitt så glade i.

Bilde lånt fra www.newmobilelife.com 

Markeder

Apple Pay er per dags dato tilgjengelig i 21 land, fra Midtøsten til Monaco. Våre skandinaviske naboland har fått benytte tjenesten siden i fjor. Apple Pay åpner opp for svært enkel betaling på nett, i butikk og apper. I senere tid har også funksjonen vennebetaling blitt lansert, noe som betyr at Vipps vil møte økt konkurranse i det norske markedet.

tjenesten

Formålet med Apple Pay er at det skal være enda enklere og mer effektivt å betale med enn bankkort. For dette kreves det ingen applikasjon, kun en Apple-enhet og et kort lagret i Wallet (som allerede er installert på enheten). Det siste året har betalingsløsningen vokst enormt med mer enn fordobling av aktive brukere melder Dagens Næringsliv. Ifølge den norske Visa-sjefen er teknologien klar i de fleste betalingsterminaler landet rundt. Da gjenstår det bare for banken å åpne opp for Apple Pay.

Vennebetaling VS kassa på kiwi

Vipps har blitt enorme i Norge på rekordtid og har nærmest blitt allemannseie. Dette har jeg skrevet mer om her. Personlig bruker jeg Vipps mye i hverdagen, men benytter stort sett funksjonene “oppgjør” og vennebetaling. Det er svært sjelden jeg betaler i butikk med appen, da jeg opplever at det er tidsbesparende å betale med kort. Her tror jeg Apple har mulighet for å hente inn en betydelig markedsandel, da jeg tror denne teknologien er mer effektiv og brukervennlig enn det Vipps har i dag. For vennebetaling derimot har jeg troen på Vipps og deres videre utvikling da de allerede har etablert seg i stor grad på kort tid og både bestemor og tante Turid er aktive brukere. 

Det blir spennende å se hvilke grep Vipps tar når Apple Pay trekker seg inn i Norge om noen måneders tid!

Kilder

Hvordan påvirker kunstig intelligens lederskapet?

Vi hører stadig om kunstig intelligens (Ai), men for mange kan det hele virke abstrakt og langt unna i tidsperspektiv. Sannheten er at vi nærmer oss en tid hvor mange arbeidsplasser vil erstattes av avansert teknologi som åpner opp for nye arbeidsoppgaver for oss dødelige. I dette innlegget skal jeg etter inspirasjon fra Tore Berntsen peke på fem måter kunstig intelligens vil påvirke lederrollen.

Bilde lånt fra www.123rf.com 

1. Mer ressurser til å forstå teknologien

I dag er digital kompetanse mangelvare hos ledere i norske bedrifter. Som leder må en forstå komplekse sammenhenger mellom Ai, digitale plattformer og forretningsmodeller. Deretter må den overordnede strategien som utvikles ta utgangspunkt i dette.

Arbeidsmarkedet vil oppleves som noe helt annet enn i dag som følge av at ting endrer seg så raskt. Når samfunnet snur seg hyppig, må bedriftene følge etter for å være konkurransedyktige. Ledelsen må aldri slutte å utdanne seg for det er alltid noe nytt å lære.

2. beslutningene vil foretas oftere og raskere

Basert på sanntidsinformasjon, vil ledere lettere kunne lage mer presise prognoser og analysere kundeatferd. Samtidig kan vi få innsikt i data vi tidligere ikke hadde tilgang på. Denne går ned på detaljnivå hos forbrukeren – ergo dyrebar informasjon.

Beslutningene ledere fatter vil være mer faktabaserte fremfor antakelser og den gode gamle magefølelsen. Du vil som leder oppleve å måtte fatte flere beslutninger, men i mange tilfeller vil disse være mer korrekte enn i dag.

3. lederen må lære å anvende digitale agenter

Arbeidsplasser vil fungere på en mer effektiv måte via teknologien som hjelper til med oppgaveløsning – analyse og kundeservice bare for å nevne noen av feltene. Det kan virke som digitaliseringen nesten vil overta alle stillingene i en bedrift, men teknologien krever overvåkning og loggføring. Etter behov må for eksempel algoritmer justeres manuelt.

Som leder må en ha grunnleggende forståelse for hvordan automatiseringen vil ha innvirkning på arbeidsplassen og se på det som en støtte og styrke fremfor en utskiftning av menneskelig kapasitet. Roboten blir din nye medarbeider.

4. tid må forvaltes på en annen måte

Teknologien kan åpne opp for fleksitid som strekker seg over døgnets mange timer. Med digitaliseringen blir skillet mellom arbeid og fritid plutselig mer utydelig. Når er medarbeiderne dine egentlig på jobb?

Tilgjengelighet er en av de store endringene teknologien åpner opp for, og den er både søt og bitter. Som leder bør en forsikre seg om en flyt som fungerer i akkurat din bedrift for dine ansatte. Kommunikasjon blir da nøkkelen for å opprettholde et godt arbeidsmiljø.

5. nye roller må utvikles
  • Trener – roboter fungerer ikke uten en person som gjør den kjent med hvilke oppgaver som skal utføres og hvordan.
  • Analytiker – det vil trengs analytikere som aktivt arbeider med gevinsten selskapet kan hente ut fra satsningen på Ai. En som besitter denne rollen bør ha innsikt i hvordan teknologien fungerer og er i ferd med å utvikle seg.
  • Forvalter – systemforvaltere er nøkkelen til vellykket bruk av kunstig intelligens ved at de sikrer driften og unngår unødvendige avvik. Uten disse fungerer ikke teknologien over tid og da er den heller ikke en nødvendig ressurs.

Endringene i fremtidens lederskap vil ikke være revolusjonerende, men det er veldig viktig å følge med på justeringene og tilpasse seg teknologien. Som lederstudent gleder jeg meg til å møte et arbeidsmarked ganske annerledes fra det jeg leser om i pensumlitteraturen.

Kilder

Verdien av å lage lister

Jeg har i en årrekke vært en ivrig listemaker og går sjelden en dag uten å notere en påminnelse, enten det er i “notater”-appen på telefonen min eller i kalenderen. Ifølge studier via The Guardian presterer vi bedre når vi har skrevet ned hva vi skal gjøre, og det ønsker vel vi alle?

Bilde lånt fra www.thinkstockphotos.com 

få ting gjort

Jeg har tidligere skrevet om verdien av å notere og hvordan det bidrar til at vi lærer bedre og mer. Bak dette ligger prinsippet om å få noe gjort. Dette er nemlig noe mange av oss sliter med, enten det gjelder småting i hverdagen vi må få unna eller handlinger som vil ha mer betydelige konsekvenser. Når vi skal få noe gjort, begynner det hele med det enkle spørsmålet “hva skal vi gjøre?

Svaret er like enkelt som spørsmålet; du skal selvsagt lage en liste. På den måten får du konkretisert oppgavene du har foran deg, og det gir deg mulighet til å strukturere og organisere dagen din. I et samfunn der tidsklemma blir en større og større utfordring er struktur noe de fleste av oss søker og ønsker.

mindre stress

Ved aktiv bruk av lister, enten det er skrevet ned i dagboken din eller på telefonen, kan vi få en ryddigere hverdag mindre preget av stress. Oversikt er gull, og etterhvert som gjøremål fullføres kan en stryke dette punktet og føle seg ferdig med det. Da gjenstår det å få oversikt over de gjenværende punktene, for så å fortsette slik utover dagen. Dermed unngår en at viktige oppgaver forsømmes og unødvendig stress tilknyttet dette.

to-do

En klassisk to-do liste holder lenge, og du kan bruke kun to minutter på den på starten av dagen eller kvelden i forveien. Eller som jeg gjør; et par sekunder her og et par sekunder der ettersom nye hendelser dukker opp. Det kan også være lurt å skrive den i prioritert rekkefølge, og med en viss grad av detaljer. Det hjelper ikke å skrive “send e-post” om ikke du husker hvem den skal til eller hva den skal inneholde. Kjapt, men konsist og du er i mål!

 

Og vipps så hadde du en grunn til å lage andre lister enn handlelappen!

Kilder

Har du slettet Facebook etter skandalen?

Neppe. En god vane er vond å vende, og mange av oss bruker Facebook i timesvis hver dag. Enten det er i Messenger for å holde kontakten med venner  eller for å oppdatere oss på nyheter som popper opp i “feeden”.

Bilde lånt fra www.theverge.com 

saken

Facebook har de siste ukene måttet takle massive mengder kritikk i media og fra deres brukere. Dette i kjølvannet av saken hvor Cambridge Analytica samlet informasjon fra 87 millioner Facebook-brukere med formål om å utarbeide en programvare som kunne påvirke velgerne under valgkampen Trump seiret i november 2016. Spørsmål om Trump kunne tapt presidentvalget reises, og dette vil jeg tro på generell basis fører til enda mer misnøye rundt saken.

kollektiv misnøye

Saken har vært enormt mye omdiskutert, og dette særlig i sosiale medier hvor emneknaggen #deletefacebook har blitt en trend. Mark Zuckerberg har varslet store endringer hva angår personvern og tredjepartsapper på plattformen. Spørsmålet blir da; klarer han å gjenvinne tilliten? Stoler vi nok på Facebook til at vi fortsetter å bruke det?

For mange av oss er svaret på dette JA. Personlig er ikke jeg redd for bedrifter som samler inn informasjon om meg, også i det enorme omfanget som  Google og Facebook gjør. Jeg opplever en tilstrekkelig tillit til disse selskapenes profesjonalitet at jeg gladelig gir fra meg informasjon som senere kan gagne meg gjennom bedre produkter og sømløshet. Jeg er bevisst på hvor stort omfanget er, og at informasjonen brukes målrettet mot meg gjennom markedsføring, men jeg ville aldri slettet kontoen min på Facebook. Så fremt ikke alle vennene mine gjør det da!

hvorfor sletter vi ikke?

Vi er blitt avhengige av Facebook. Plattformen er en vanvittig sentral del av hverdagen vår i flerfoldige aspekter av livene våre. I forkant av valgkamper får mange all sin politiske input gjennom Facebook, bedrifter bruker Workplace og vi kommuniserer med venner og bekjente som kan være milevis unna. Facebook låser oss fast på samme måte som Apple gjør med iCloud og iTunes. Det krever mye av oss å skulle gjøre disse endringene som fra utsiden kan ses på som smått, men som i det dagligdagse vil ha en stor innvirkning på livene våre.

Mange forventet kanskje at Facebook kom til å miste enormt mange brukere, men på verdensbasis er tallet overraskende lavt. Omfanget er klart størst i USA hvor én av ti slettet brukerne sine. Majoriteten av de 87 millionene som ble rammet var riktignok amerikanere, og Facebook ses nå på som den minst pålitelige teknologibedriften i samme land.

Har du slettet Facebook? Tenkte meg ikke det!

 

Kilder

Er hjemmet ditt i ferd med å bli smartere enn deg?

Smarte hjem er ikke lenger noe som skal skje i fremtiden. Tiden er nå, og omfanget er i ferd med å eksplodere. Hvor mange kjenner du som bruker Amazons Alexa eller som har Google Home i stua? I dag kan “smart home devices” kommunisere med hverandre og enkelt innstilles på å utføre konkrete oppgaver. Er du klar for å leve i et smart hjem?

Bilde lånt fra www.gruntsmovejunk.com

Omfang

Det høres nesten litt surrealistisk ut, dette med at hjemmene våres i stor grad skal styres av teknologi. Ifølge technewsworld eier 41 % av oss allerede et smart home device. Men hva kan de egentlig gjøre for oss?

trygghet

En faktor mange setter høyt, er sikkerhet. Denne teknologien kan bidra til økt sikkerhet i hjemmet til hvermansen, og sikre en tryggere hverdag for hele familien. Dette gjennom ulike låsesystemer, lys, termostater og kameraer. Listen er lang, og nesten litt vanskelig å tro på! Du kan til og med mate hunden din gjennom et tastetrykk.

praktisk

Delen jeg er mest fascinert av når det gjelder smart homes, er praktikaliteten det åpner opp for. All den “smarte” teknologien vi besitter kan bli programmert etter våre behov og ønsker, nærmest som en skreddersøm. Vi kan dermed bruke mindre tid på ting vi føler at spiser opp tiden vår, og heller fokusere på elementer som faktisk opptar oss.

Jeg har per dags dato ikke noen erfaring med å sette opp disse systemene, men det sies at det er lekende lett! En annen enorm fordel ved denne type hjem er at vi kan leve mer miljøvennlig. Temperatur i alle rom, samt ventilering og lyssetting kan alle styres fra eksempelvis telefonen din, og du kan dermed skjerme både klode og lommebok for unødvendig bruk av strøm.

baksiden av medaljen

Slik jeg ser det er det klart flest fordeler ved å gjøre hjemmet ditt “smartere”, men som med de fleste andre ting er det ulemper også her. Primært kan teknologien være av høy prisklasse, og faller dermed ikke innenfor alles budsjett. Med tiden har jeg troen på at prisene vil falle,  på bakgrunn av at disse løsningene er relativt ferske i dag.

læring

Samtidig vil denne nye måten å navigere i hjemmet ditt på kreve at du lærer deg hvordan du anvender verktøyene. For oss som har vokst opp med avansert teknologi og en nokså digitalisert hverdag vil trolig omveltningen være lite omfattende, men for de som er litt eldre kan læringen kreve både mer tid og frustrasjon.

Avhengighet

En annen aktuell problemstilling er avhengigheten denne teknologien møter i døra. Smart homes fungerer nemlig ikke uten internett! Mange husstander sliter med ustabil forbindelse og et lite pålitelig Wi-Fi. Derfor må nettet bygges ut og forbedres dersom denne teknologien virkelig skal ta av og bli allemannseie.

 

Jeg gleder meg til å følge med på denne teknologiens utvikling fremover!

Kilder

Spotify på børs i New York

Som et motsvar til ulovlige streamingtjenester som The Pirate Bay lanserte to svenske kompiser Spotify i Europa i 2008. Tre år senere ble musikktjenesten lansert i USA og i dag ble de børsnotert i New York. Selskapet er i dag ifølge Aftenposten verdsatt til mellom 140 og 196 milliarder SEK.

Bilde hentet fra www.spotify.com 

musikk for alle

Spotify skriver på hjemmesiden sin at de tilbyr “Music for all”. En finner musikk i alle sjangre, og i senere år har også podcaster dukket opp i biblioteket. Jeg husker selv da jeg logget meg inn i Spotify for første gang, det var som en hel verden åpnet seg! All musikk jeg kunne tenke meg samlet på ett sted, og det til bare 99 kr i måneden (eller gratis om en tåler kjedelig reklame etter annenhver sang). Siden jeg begynte å bruke tjenesten for mange år siden har jeg aldri sett meg tilbake eller vurdert andre aktører (ikke engang Apple Music…).

brukervennlighet

Alle i min omgangskrets bruker Spotify, og det har de gjort like lenge som meg. Jeg tror plattformen har blitt så stor fordi den er enkel i bruk, har et rent og pent design, i tillegg til at Spotify er svært gode til å anbefale musikk skreddersydd for deg. Det er en veldig fin måte å “låse” forbrukeren til deg. I tillegg er appen minst like god som programmet på Mac og PC, enten du navigerer fra et nettbrett eller en smarttelefon.

Spotify styrer hva du lytter til

Etter å ha lest denne artikkelen i Aftenposten ble jeg gjort kjent med i hvilket omfang selskapet styrer hva vi hører på. Spillelister har blitt det mest populære verktøyet til Spotify, og ifølge grunnlegger Daniel Ek styres hele 31 % av all musikk vi lytter til av selskapet. Dette gjennom spillelister som enten er kuraterte eller algoritmestyrte. Jeg finner det veldig interessant å se hvordan digitale verktøy påvirker hverdagen vår i større og større grad.

Selv om selskapet siden oppstarten har tapt milliarder av kroner fortsetter de å vokse internasjonalt, og er i dag å finne i hele 61 land med 159 millioner abonnenter. Det gjør Spotify til verdens største strømmetjeneste for musikk. Det blir spennende å følge med på veien videre etter dagens børsnotering!

 

Kilder

Hvorfor du bør integrere Hotjar på nettsiden din

I digital markedsføring legges det stort fokus på å måle at tiltakene en setter i kraft har en faktisk effekt og at det engasjerer kundene. Hvorfor skal du ellers fortsette som du gjør? Kunder engasjerer seg gjennom for eksempel å gjennomføre et kjøp, legge igjen en kommentar eller abonnere på nyhetsbrev.

Bilde hentet fra www.creativevisualart.com 

trafikk og kunder

Ifølge Creative Visual Art  slutter ikke arbeidet når du er ferdig med kodingen og nettsiden er satt opp. Det er nemlig da den virkelige innsatsen må legges inn! Ved oppstart av nettbutikk gjelder det først å få rikelig med trafikk, for så å gjøre denne trafikken om til betalende kunder. Hotjar kan hjelpe deg med å se hva nettsiden din lykkes med, og hva du kanskje bør ta en nærmere titt på og endre.

hva er hotjar?

Hotjar gir deg innsikt i brukerens opplevelse i møte med nettsiden din ved å avsløre hvordan de navigerer seg rundt, enten de bruker nettbrett, smarttelefon eller datamaskin. Den mest unike funksjonen i programmet er “heatmap”, et kart som visuelt representerer hvor dine besøkende klikker og “scroller”. De andre funksjonene i Hotjar har jeg ennå ikke brukt mye tid på å utforske, da jeg foreløpig føler jeg får nok innsikt i mine bloggleseres bruk ved hjelp av Google Analytics og nå også Hotjars varmekart.

Skjermdump hentet fra Hotjar.com 

hvordan kan hotjar hjelpe deg?

Ved bruk av Hotjar kan du enkelt finne ut hva som fanger interessen til kundene/leserne dine. Denne informasjonen er dyrebar og kan hjelpe deg med å lykkes med nettsiden din, men er likevel kostnadsfritt til en viss grad. Programmet er enkelt i bruk, men skulle det oppstå noen problemer ryktes det at de har utmerket kundeservice. På bakgrunn av alle de smarte løsningene til ingen eller liten kostnad, ser jeg Hotjar som en viktig ressurs og nødvendighet for alle som driver et nettsted i 2018. Har du implementert verktøy som Google Analytics tidligere, er det lekende lett å gjøre det samme med Hotjar!

Så hva venter du på?

 Kilder

En verden uten merkevarer

Tenk deg en verden uten merkevarer, hvor ikke du lenger måtte betale ekstra for et renommé bedriften har bygget seg opp? Og tenk om alt kostet 3 dollar? Her er amerikanske Brandless!

Bilde hentet fra www.medium.com 

Merkevarer

Det går ikke en dag uten at vi nærmest får slengt titalls merkevarer i ansiktet, enten det er på tannkremtuben, frokostblandingen eller kaffekoppen. Alt vi har vært vant til å kjøpe i årevis har et merke påstemplet. Historien til merkevarer løper ifølge The Atlantic tilbake til 1950-årene da en håndfull produsenter innså at konkurrentene forbedret kvaliteten på deres produkter. Og resten er historie (eller i alle fall dønn kjedelig!) Business Insider har kalt modellen til Brandless for en motsetning til giganter som Amazon sin, og det er gøy å se mennesker som tenker nytt og ikke bryr seg om status quo.

brandless

I 2017 dukket Brandless opp, et amerikansk selskap med det hårete formål om å redde verden. Bedriften fronter verdier som transparens og kvalitet og de er opptatt av å støtte lokalsamfunnet. Konseptet bunner i at en ikke skal måtte betale for merkevaren, men for produktet du faktisk får, og bare det. Og du? Alt koster bare tre dollar!

Skjermdump hentet fra www.brandless.com 

Sortiment

Hos Brandless får du kjøpt alt fra vaskemidler til hygieneprodukter, hele veien til kontorrekvisita. Nettbutikken er imot dyretesting, storparten av maten er økologisk (og ingenting genmodifisert) og papiret laget av bambus. Jeg har veldig sansen for at teamet bak butikken håndhever slike sympatiske tiltak som kan stå i stor kontrast når en sammenlikner med konkurrenter.

Jeg heier på Brandless og gleder meg til å følge med på utviklingen!

 

Sjekk ut Brandless her!

Kilder

Kan din personlighet defineres ut ifra fem faktorer?

I sommer oppdaget jeg “Big 5 med Nils og Harald”, en podcast som forsøker å plukke fra hverandre kjente fjes som Fredrik Skavlan og Fabian Stang. I forkant av radioprogrammet gjennomfører gjestene en omfattende personlighetstest som tar utgangspunkt i fem faktorer med seks underliggende faktorer. Modellen bygger på en psykologisk teori om at mennesket kan defineres ut ifra disse fem faktorene.

Bilde lånt fra www.enkimd.com 

Åpenhet for nye erfaringer
  1. Fantasi
  2. Estetikk
  3. Følelser
  4. Handlinger
  5. Ideer
  6. Verdier

Trekket “åpenhet for nye erfaringer” forsøker å forklare en persons grad av kreativitet, nysgjerrighet og åpenhet for variasjon. Skiller fantasifulle mennesker fra mer konvensjonelle typer.

Planmessighet
  1. Kompetanse
  2. Orden
  3. Plikttroskap
  4. Prestasjonsstreben
  5. Selvdisiplin
  6. Bentenksomhet

Planmessighet er godt renommert i arbeidslivet og måler evnen til å være strukturert og målrettet, samt håndtering av store omveltninger i livet og hvor hardtarbeidende vedkommende er. Skiller pålitelige arbeidshester fra mer avslappede mennesker med høy grad av impulsivitet.

Ekstroversjon
  1. Varme
  2. Sosiabilitet
  3. Selvmarkering
  4. Aktivitet
  5. Spenningssøking
  6. Positive følelser

Ekstroversjon måler hvor en person får styrke fra så vel som deres sosialitet. Kontrollerer en persons varme med tanke på hvor vennlige og velmenende de er, deres utadvendthet og evne til å dominere i sosiale situasjoner. Skiller høy score som innebærer en utadvent personlighetstype som finner komfort i å være rundt mange mennesker fra en mer tilbaketrukken og reservert type som er tilbøyelig til stillhet.

medmenneskelighet
  1. Tillit
  2. Rettfremhet
  3. Altruisme
  4. Føyelighet
  5. Beskjedenhet
  6. Følsomhet

Medmenneskelighet fokuserer på individets mottakelighet for ærlighet. En person med høy score på medmenneskelighet prøver alltid å se det beste i folk og er ofte svært sjenerøs og pålitelig. I andre enden av skalaen finner vi mer forsiktige og skeptiske typer som alltid mistenker at det er et motiv bak hver handling de møter.

nevrotisisme
  1. Angst
  2. Fiendtlighet
  3. Depresjon
  4. Selvbevissthet
  5. Impulsivitet
  6. Sårbarhet

Nevrotisisme er trekket som fokuserer på hvordan enkeltpersoner reagerer på negative følelser. En person med høy score av dette er mer sannsynlig til å gjennomgå psykologisk stress som depresjon og er generelt tilbøyelig til å oppleve negative følelser intensivt. En som scorer lavt i denne faktoren er godt rustet for å kontrollere egne følelser og er rolige i møte med en stressende situasjon.

Sånn er du

Siden januar 2017 har podcasten blitt kledd i ny drakt som “Sånn er du” og har hatt gjester som for eksempel min foreleser i personalledelse Elin Ørjasæter. I dette emnet har jeg lært om viktigheten av å sette av rikelig med ressurser til rekruttering, både i form av finansielle midler, men kanskje aller viktigst, tid.

Jeg er veldig fascinert av personlighetstyper og hvordan disse har innvirkning på arbeidsmiljøet og alle mennesker rundt. Derfor finner jeg det interessant å høre om kjente profiler og hvordan de (basert på teorien om Big 5) har det på innsiden og hvor mye de for eksempel tynges av mørke følelser. De forteller også gjerne om konkrete hendelser i livene sine som jeg kun har fått medias perspektiv på, men som kanskje har en annen bakgrunn enn jeg har trodd. Hva denne interessen bunner i er vanskelig å si, men med en far som jobber med rekruttering har jeg nok fått mye hjemmefra.

Uansett; jeg anbefaler alle å sjekke ut podcasten som ukentlig gjennomføres med Harald Eia og Nils Brenna!

 

Kilder