Apple Pay til Norge

Under en telefonkonferanse forleden dag annonserte Tim Cook at Apple lanserer betalingsløsningen deres i ytterligere tre land – Norge, Ukraina og Polen. Spørsmålet blir om nordmenn er åpne for nye løsninger fremfor Vipps som vi har blitt så glade i.

Bilde lånt fra www.newmobilelife.com 

Markeder

Apple Pay er per dags dato tilgjengelig i 21 land, fra Midtøsten til Monaco. Våre skandinaviske naboland har fått benytte tjenesten siden i fjor. Apple Pay åpner opp for svært enkel betaling på nett, i butikk og apper. I senere tid har også funksjonen vennebetaling blitt lansert, noe som betyr at Vipps vil møte økt konkurranse i det norske markedet.

tjenesten

Formålet med Apple Pay er at det skal være enda enklere og mer effektivt å betale med enn bankkort. For dette kreves det ingen applikasjon, kun en Apple-enhet og et kort lagret i Wallet (som allerede er installert på enheten). Det siste året har betalingsløsningen vokst enormt med mer enn fordobling av aktive brukere melder Dagens Næringsliv. Ifølge den norske Visa-sjefen er teknologien klar i de fleste betalingsterminaler landet rundt. Da gjenstår det bare for banken å åpne opp for Apple Pay.

Vennebetaling VS kassa på kiwi

Vipps har blitt enorme i Norge på rekordtid og har nærmest blitt allemannseie. Dette har jeg skrevet mer om her. Personlig bruker jeg Vipps mye i hverdagen, men benytter stort sett funksjonene “oppgjør” og vennebetaling. Det er svært sjelden jeg betaler i butikk med appen, da jeg opplever at det er tidsbesparende å betale med kort. Her tror jeg Apple har mulighet for å hente inn en betydelig markedsandel, da jeg tror denne teknologien er mer effektiv og brukervennlig enn det Vipps har i dag. For vennebetaling derimot har jeg troen på Vipps og deres videre utvikling da de allerede har etablert seg i stor grad på kort tid og både bestemor og tante Turid er aktive brukere. 

Det blir spennende å se hvilke grep Vipps tar når Apple Pay trekker seg inn i Norge om noen måneders tid!

Kilder

Hvordan påvirker kunstig intelligens lederskapet?

Vi hører stadig om kunstig intelligens (Ai), men for mange kan det hele virke abstrakt og langt unna i tidsperspektiv. Sannheten er at vi nærmer oss en tid hvor mange arbeidsplasser vil erstattes av avansert teknologi som åpner opp for nye arbeidsoppgaver for oss dødelige. I dette innlegget skal jeg etter inspirasjon fra Tore Berntsen peke på fem måter kunstig intelligens vil påvirke lederrollen.

Bilde lånt fra www.123rf.com 

1. Mer ressurser til å forstå teknologien

I dag er digital kompetanse mangelvare hos ledere i norske bedrifter. Som leder må en forstå komplekse sammenhenger mellom Ai, digitale plattformer og forretningsmodeller. Deretter må den overordnede strategien som utvikles ta utgangspunkt i dette.

Arbeidsmarkedet vil oppleves som noe helt annet enn i dag som følge av at ting endrer seg så raskt. Når samfunnet snur seg hyppig, må bedriftene følge etter for å være konkurransedyktige. Ledelsen må aldri slutte å utdanne seg for det er alltid noe nytt å lære.

2. beslutningene vil foretas oftere og raskere

Basert på sanntidsinformasjon, vil ledere lettere kunne lage mer presise prognoser og analysere kundeatferd. Samtidig kan vi få innsikt i data vi tidligere ikke hadde tilgang på. Denne går ned på detaljnivå hos forbrukeren – ergo dyrebar informasjon.

Beslutningene ledere fatter vil være mer faktabaserte fremfor antakelser og den gode gamle magefølelsen. Du vil som leder oppleve å måtte fatte flere beslutninger, men i mange tilfeller vil disse være mer korrekte enn i dag.

3. lederen må lære å anvende digitale agenter

Arbeidsplasser vil fungere på en mer effektiv måte via teknologien som hjelper til med oppgaveløsning – analyse og kundeservice bare for å nevne noen av feltene. Det kan virke som digitaliseringen nesten vil overta alle stillingene i en bedrift, men teknologien krever overvåkning og loggføring. Etter behov må for eksempel algoritmer justeres manuelt.

Som leder må en ha grunnleggende forståelse for hvordan automatiseringen vil ha innvirkning på arbeidsplassen og se på det som en støtte og styrke fremfor en utskiftning av menneskelig kapasitet. Roboten blir din nye medarbeider.

4. tid må forvaltes på en annen måte

Teknologien kan åpne opp for fleksitid som strekker seg over døgnets mange timer. Med digitaliseringen blir skillet mellom arbeid og fritid plutselig mer utydelig. Når er medarbeiderne dine egentlig på jobb?

Tilgjengelighet er en av de store endringene teknologien åpner opp for, og den er både søt og bitter. Som leder bør en forsikre seg om en flyt som fungerer i akkurat din bedrift for dine ansatte. Kommunikasjon blir da nøkkelen for å opprettholde et godt arbeidsmiljø.

5. nye roller må utvikles
  • Trener – roboter fungerer ikke uten en person som gjør den kjent med hvilke oppgaver som skal utføres og hvordan.
  • Analytiker – det vil trengs analytikere som aktivt arbeider med gevinsten selskapet kan hente ut fra satsningen på Ai. En som besitter denne rollen bør ha innsikt i hvordan teknologien fungerer og er i ferd med å utvikle seg.
  • Forvalter – systemforvaltere er nøkkelen til vellykket bruk av kunstig intelligens ved at de sikrer driften og unngår unødvendige avvik. Uten disse fungerer ikke teknologien over tid og da er den heller ikke en nødvendig ressurs.

Endringene i fremtidens lederskap vil ikke være revolusjonerende, men det er veldig viktig å følge med på justeringene og tilpasse seg teknologien. Som lederstudent gleder jeg meg til å møte et arbeidsmarked ganske annerledes fra det jeg leser om i pensumlitteraturen.

Kilder

Har du slettet Facebook etter skandalen?

Neppe. En god vane er vond å vende, og mange av oss bruker Facebook i timesvis hver dag. Enten det er i Messenger for å holde kontakten med venner  eller for å oppdatere oss på nyheter som popper opp i “feeden”.

Bilde lånt fra www.theverge.com 

saken

Facebook har de siste ukene måttet takle massive mengder kritikk i media og fra deres brukere. Dette i kjølvannet av saken hvor Cambridge Analytica samlet informasjon fra 87 millioner Facebook-brukere med formål om å utarbeide en programvare som kunne påvirke velgerne under valgkampen Trump seiret i november 2016. Spørsmål om Trump kunne tapt presidentvalget reises, og dette vil jeg tro på generell basis fører til enda mer misnøye rundt saken.

kollektiv misnøye

Saken har vært enormt mye omdiskutert, og dette særlig i sosiale medier hvor emneknaggen #deletefacebook har blitt en trend. Mark Zuckerberg har varslet store endringer hva angår personvern og tredjepartsapper på plattformen. Spørsmålet blir da; klarer han å gjenvinne tilliten? Stoler vi nok på Facebook til at vi fortsetter å bruke det?

For mange av oss er svaret på dette JA. Personlig er ikke jeg redd for bedrifter som samler inn informasjon om meg, også i det enorme omfanget som  Google og Facebook gjør. Jeg opplever en tilstrekkelig tillit til disse selskapenes profesjonalitet at jeg gladelig gir fra meg informasjon som senere kan gagne meg gjennom bedre produkter og sømløshet. Jeg er bevisst på hvor stort omfanget er, og at informasjonen brukes målrettet mot meg gjennom markedsføring, men jeg ville aldri slettet kontoen min på Facebook. Så fremt ikke alle vennene mine gjør det da!

hvorfor sletter vi ikke?

Vi er blitt avhengige av Facebook. Plattformen er en vanvittig sentral del av hverdagen vår i flerfoldige aspekter av livene våre. I forkant av valgkamper får mange all sin politiske input gjennom Facebook, bedrifter bruker Workplace og vi kommuniserer med venner og bekjente som kan være milevis unna. Facebook låser oss fast på samme måte som Apple gjør med iCloud og iTunes. Det krever mye av oss å skulle gjøre disse endringene som fra utsiden kan ses på som smått, men som i det dagligdagse vil ha en stor innvirkning på livene våre.

Mange forventet kanskje at Facebook kom til å miste enormt mange brukere, men på verdensbasis er tallet overraskende lavt. Omfanget er klart størst i USA hvor én av ti slettet brukerne sine. Majoriteten av de 87 millionene som ble rammet var riktignok amerikanere, og Facebook ses nå på som den minst pålitelige teknologibedriften i samme land.

Har du slettet Facebook? Tenkte meg ikke det!

 

Kilder

Er hjemmet ditt i ferd med å bli smartere enn deg?

Smarte hjem er ikke lenger noe som skal skje i fremtiden. Tiden er nå, og omfanget er i ferd med å eksplodere. Hvor mange kjenner du som bruker Amazons Alexa eller som har Google Home i stua? I dag kan “smart home devices” kommunisere med hverandre og enkelt innstilles på å utføre konkrete oppgaver. Er du klar for å leve i et smart hjem?

Bilde lånt fra www.gruntsmovejunk.com

Omfang

Det høres nesten litt surrealistisk ut, dette med at hjemmene våres i stor grad skal styres av teknologi. Ifølge technewsworld eier 41 % av oss allerede et smart home device. Men hva kan de egentlig gjøre for oss?

trygghet

En faktor mange setter høyt, er sikkerhet. Denne teknologien kan bidra til økt sikkerhet i hjemmet til hvermansen, og sikre en tryggere hverdag for hele familien. Dette gjennom ulike låsesystemer, lys, termostater og kameraer. Listen er lang, og nesten litt vanskelig å tro på! Du kan til og med mate hunden din gjennom et tastetrykk.

praktisk

Delen jeg er mest fascinert av når det gjelder smart homes, er praktikaliteten det åpner opp for. All den “smarte” teknologien vi besitter kan bli programmert etter våre behov og ønsker, nærmest som en skreddersøm. Vi kan dermed bruke mindre tid på ting vi føler at spiser opp tiden vår, og heller fokusere på elementer som faktisk opptar oss.

Jeg har per dags dato ikke noen erfaring med å sette opp disse systemene, men det sies at det er lekende lett! En annen enorm fordel ved denne type hjem er at vi kan leve mer miljøvennlig. Temperatur i alle rom, samt ventilering og lyssetting kan alle styres fra eksempelvis telefonen din, og du kan dermed skjerme både klode og lommebok for unødvendig bruk av strøm.

baksiden av medaljen

Slik jeg ser det er det klart flest fordeler ved å gjøre hjemmet ditt “smartere”, men som med de fleste andre ting er det ulemper også her. Primært kan teknologien være av høy prisklasse, og faller dermed ikke innenfor alles budsjett. Med tiden har jeg troen på at prisene vil falle,  på bakgrunn av at disse løsningene er relativt ferske i dag.

læring

Samtidig vil denne nye måten å navigere i hjemmet ditt på kreve at du lærer deg hvordan du anvender verktøyene. For oss som har vokst opp med avansert teknologi og en nokså digitalisert hverdag vil trolig omveltningen være lite omfattende, men for de som er litt eldre kan læringen kreve både mer tid og frustrasjon.

Avhengighet

En annen aktuell problemstilling er avhengigheten denne teknologien møter i døra. Smart homes fungerer nemlig ikke uten internett! Mange husstander sliter med ustabil forbindelse og et lite pålitelig Wi-Fi. Derfor må nettet bygges ut og forbedres dersom denne teknologien virkelig skal ta av og bli allemannseie.

 

Jeg gleder meg til å følge med på denne teknologiens utvikling fremover!

Kilder

Spotify på børs i New York

Som et motsvar til ulovlige streamingtjenester som The Pirate Bay lanserte to svenske kompiser Spotify i Europa i 2008. Tre år senere ble musikktjenesten lansert i USA og i dag ble de børsnotert i New York. Selskapet er i dag ifølge Aftenposten verdsatt til mellom 140 og 196 milliarder SEK.

Bilde hentet fra www.spotify.com 

musikk for alle

Spotify skriver på hjemmesiden sin at de tilbyr “Music for all”. En finner musikk i alle sjangre, og i senere år har også podcaster dukket opp i biblioteket. Jeg husker selv da jeg logget meg inn i Spotify for første gang, det var som en hel verden åpnet seg! All musikk jeg kunne tenke meg samlet på ett sted, og det til bare 99 kr i måneden (eller gratis om en tåler kjedelig reklame etter annenhver sang). Siden jeg begynte å bruke tjenesten for mange år siden har jeg aldri sett meg tilbake eller vurdert andre aktører (ikke engang Apple Music…).

brukervennlighet

Alle i min omgangskrets bruker Spotify, og det har de gjort like lenge som meg. Jeg tror plattformen har blitt så stor fordi den er enkel i bruk, har et rent og pent design, i tillegg til at Spotify er svært gode til å anbefale musikk skreddersydd for deg. Det er en veldig fin måte å “låse” forbrukeren til deg. I tillegg er appen minst like god som programmet på Mac og PC, enten du navigerer fra et nettbrett eller en smarttelefon.

Spotify styrer hva du lytter til

Etter å ha lest denne artikkelen i Aftenposten ble jeg gjort kjent med i hvilket omfang selskapet styrer hva vi hører på. Spillelister har blitt det mest populære verktøyet til Spotify, og ifølge grunnlegger Daniel Ek styres hele 31 % av all musikk vi lytter til av selskapet. Dette gjennom spillelister som enten er kuraterte eller algoritmestyrte. Jeg finner det veldig interessant å se hvordan digitale verktøy påvirker hverdagen vår i større og større grad.

Selv om selskapet siden oppstarten har tapt milliarder av kroner fortsetter de å vokse internasjonalt, og er i dag å finne i hele 61 land med 159 millioner abonnenter. Det gjør Spotify til verdens største strømmetjeneste for musikk. Det blir spennende å følge med på veien videre etter dagens børsnotering!

 

Kilder

Netthandel på tre klikk

I mai 2015 lanserte DnB betalingsappen Vipps og kun én måned senere hadde 1.000.000 nordmenn lastet ned applikasjonen. Siden den gang har appen nærmest blitt allemannseie og noe det nærmest forventes at en bruker. Spiser vi en middag med en venn eller bekjent og vedkommende legger ut spør vi ikke lenger “hva skylder jeg deg?”, vi spør “hvor mye skal jeg vippse deg?”.

Bilde lånt fra www.nettpilot.no 

 

nylansering og internasjonalisering

I tråd med den eventyrlige veksten som betalingsapp, lanseres det stadig nye produkter innenfor paraplyen Vipps som skal gjøre hverdagen til Ola Nordmann litt enklere. I kollektivet mitt for eksempel, bruker vi funksjonen Oppgjør når kostnader fra strøm, bredbånd og toalettpapir skal fordeles likt mot slutten av måneden. Og ikke bare Ola og Kari kan ha glede over denne funksjonaliteten de neste årene, Vipps-sjef Rune Garborg har nemlig varslet om en internasjonal satsning i løpet av 2018.

Hurtigkasse

Forleden dag ble det kjent at den første installasjonen av Vipps Hurtigkasse var gjennomført, med Elkjøp som testkanin. Tjenesten skal gjøre netthandel enda enklere og mer effektivt for forbrukeren. Handelen skal kunne gjennomføres på bare tre klikk, både ved handel via telefon og datamaskin. Kunden slipper nemlig å legge inn kortinformasjon og personopplysninger, for disse er allerede lagret i appen. Gjennom tjenester som dette vil nettbutikker kunne oppleve en høyere konverteringsrate og en lavere “abandonment rate” eller avbruddsfrekvens. Her ligger det et stort markedspotensial og det er mye å hente!

Jeg har troen på Vipps Hurtigkasse og gleder meg til å følge med på fortsettelsen og ekspanderingen selskapet står foran. Som hyppig netthandler selv vet jeg hvor viktig funksjonalitet og brukervennlighet er under betalingsprosessen, og hvis ikke dette er på plass tømmer jeg heller handlekurven og lukker fanen. Kanskje vil jeg i stedet klikke meg inn hos konkurrenten som benytter seg av Vipps Hurtigkasse for en sømløs betaling! Hva med deg?

 

Kilder

Teknologibonanza i Texas

Hvert år avholdes festivalen South by Southwest (SXSW) i Austin, Texas. Den har tre forskjellige moduler; musikk, film og interaktive medier. Sistnevnte er det som hovedsakelig opptar min interesse. Denne tar for seg ny teknologi og spirende trender og hyller innovatører i bransjen. Start-up bedrifter kan få veiledning og råd av de beste innen feltet, og får en unik mulighet til å utvide nettverket sitt.

Bilde lånt fra www.sxsw.com 

 

Hva trenger du å vite etter en uke teknologibonanza i Texas? 

Med teknologikommentator i Aftenposten, Joacim Lund som kilde, tenkte jeg å oppsummere de viktigste punktene fra festivalen.

  • Smarttelefon på vei ut

    – Globale salgstall har flatet ut og det spås at det ikke vil komme seg de neste årene
    – Kan bli overflødig som følge av utvikling innenfor blant annet smartklokker- og briller.

  • Personlig assistent

    – De store aktørene som Apple og Google har de siste    årene lansert assistenter styrt av stemmen (eks Apples Siri). Disse bakes for eksempel inn i høyttallere og brukes av stadig flere forbrukere i det daglige. I dag er disse nokså dyre, men prisene vil falle kraftig fremover og assistentene vil bli “smartere” i den forstand at de lærer om dine preferanser og vaner.

  • Kunstig intelligens (Ai) 

    – Neste generasjons databehandling er her. Denne teknologien kan finne frem uten å bli fortalt hvor informasjonen er å finne, samt forstå omgivelsene og ta valg basert på tidligere opplysninger.
    – Vil bli mer tilgjengelig for oss dødelige.

  • Biologi blir viktigere

    – Genteknologien kommer i et lyntempo.
    – CRISPR-teknologien kan jakte og endre DNA. Dermed kan dødelige sykdommer som kreft forebygges og behandles på innovative måter.
    – Åpner opp for diskusjon om etiske dilemmaer som for eksempel “er det riktig å utvikle supermennesker?”

  • Selvkjørende biler

    – De første langturene uten sjåfør og passasjer er gjennomført.
    – Daimler Benz’ innovasjonssjef mener likevel at 100 % selvkjørende biler ikke vil være en realitet før om ett til to tiår.

  • Smartere byer

    – Alle hvitevarer og forbruksvarer som lyspærer skal kobles til nettet.
    – Ai-teknologi kan effektivisere samfunnet og dens drift.
    – Utfordring: når ting er på nett, kan de hackes.

  • Mer menneskelig teknologi

    – Ikke all teknologisk utvikling er til samfunnets beste. Derfor må utviklerne være påpasselige med at teknologien og digitaliseringen faktisk tjener oss mennesker.

 

 

Kilder

Kan din bedrift løse sine problemer på bare fem dager?

I gårsdagens forelesning ble klassen introdusert for Google Design Sprint av vår foreleser Karl Philip Lund og Hanne Birgitte Arntsen som jobber i Inevo. Konseptet fanget brått min interesse, og jeg har undersøkt denne innovasjonsprosessen ytterligere. Design Sprint er utviklet av teamet bak Google Ventures (GV) for å løse utfordringer eller utvikle en idé hos bedrifter i løpet av få dager med intensivt arbeid. Er dette mulig å få til og fungerer det virkelig i praksis?

 

 

 

 

Bilde lånt fra ehousestudio.com 

Svaret er ja! Tror du meg ikke, kan du lese suksesshistoriene til de mange bedriftene som har benyttet seg av denne prosessen på www.sprintstories.com. Men som med de fleste ting kommer ikke resultatene av seg selv. Et design sprint krever et tverrfaglig team på rundt fem til åtte stykker som rydder kalenderne sine i fem dager i strekk. Det er viktig at alle de involverte er forpliktet til prosjektet og at de er tilstede under hele prosessen. Med behovet for tverrfaglighet består teamet gjerne av en administrerende direktør, en som jobber “på gulvet”, en markedsfører, en fasilitator, en IT-sjef osv. Som nevnt strekker prosjektet seg over fem dager hvor hver dag har sin hensikt og målsetting. Arbeidsuken ser noenlunde slik ut;

Mandag

Den første dagen teamet møtes er det viktigste å avklare nåsituasjonen til organisasjonen. Man ser på det store bildet og setter seg gjerne inn i ulike perspektiver. Gruppen bør stille seg spørsmål som “hvorfor gjennomfører vi denne sprinten?”, “hva er drømmesituasjonen om seks måneder?” og “hva er det verste som kan skje?”. I løpet av mandagen må et hovedmål være skissert og tydelig inneforstått hos samtlige – det er tross alt dette som skal jobbes mot, og faktisk derfor design sprinten utføres.

Videre handler denne dagen om selvinnsikt – hva er våre styrker og svakheter? Hvorfor er vi der vi er i dag? Sitter vi litt fast i gamle og behagelige, men utdaterte spor?

Tirsdag

Når gruppen møtes dagen etter er hovedformålet å skissere idéer. Hvordan skal vi løfte organisasjonen videre? En kan lære mye av å titte på konkurrentene og analysere deres arbeid. På tirsdagen gjøres nettopp dette, og en ser nærmere på gode løsninger hos både konkurrenter, men også aktører som opererer mot andre segmenter enn den aktuelle bedriften. En trenger jo tross alt ikke finne på alle de gode idéene selv!

Etter dette tegner alle i teamet sine egne løsninger, og disse blir senere anonymisert for å unngå feilkilder som gruppetenkning osv. Denne dagen brukes også på å finne testpersoner til fredagen.

Onsdag

På onsdagen skal beslutningene fattes. Hele gruppen betrakter alle idéene som ble lagt på bordet dagen i forveien og stemmer på hele eller deler av et konsept. Gruppen er i det store og hele likeverdige, men det er vanlig at for eksempel administrerende direktør (om vedkommende er med i prosjektet) har det siste ordet. Fasilitator setter opp et Story Board (kan minne om en tegneserie) som viser hvordan alt skal se ut.

Torsdag

Denne dagen består av prototyping med verktøy som for eksempel Key Note. Her avklares det hvordan alt skal se ut og fungere i praksis for kunden. Alt gruppen har brukt tid på dagene i forveien legges på torsdag sammen og blir en realistisk prototype som kan testes på kunder. En ser nærmere på om det er noen tydelige mangler i resultatet og prøver å se det i en større sammenheng. På slutten av denne dagen bør teamet føle seg klare for morgendagens test.

Fredag

På sprintens siste dag skal prototypen testes i praksis. Fem forbrukere tester produktet uten å være klare over at det er akkurat dette de tester. Bakgrunnen for at det er nettopp fem testpersoner er at en kan se mønstre i atferden.

Har sprinten vært vellykket vil bedriften se tilbake på denne uken som ressurssparende og effektiv i form av både tid og kostnad, men også svært motiverende! Design Sprint kan åpne dører for bedrifter som ikke har ubegrensede midler for å videreutvikle seg og gjøre en stor forskjell. Har du en idé du vil få frem? Sitter bedriften din fast? Prøv en sprint, da vel!

 

Kilder

En annerledes tur til Dublin

Bilde lånt fra www.forbes.com

I tilknytning til valgemnet mitt digital markedsføring, reiste jeg i forrige uke på en studietur med klassen til Dublin. Denne turen hadde vi gledet oss lenge til, men for meg og studievenninnen min gikk ikke alt etter planen. Mer om det senere. Målet for turen var å besøke digitale og fremtidsrettede bedrifter og høre hva de hadde å si, samt se arbeidsplassene deres. Etter litt ymse planlegging ble det langt færre bedriftsbesøk enn klassen i utgangspunktet så for seg, men jeg var så heldig at jeg fikk besøke de to store – Facebook og Google.

Dublin for bedrifter

Dublin har blitt en av hovedstedene i Europa hvor flest bedrifter velger å åpne nye kontorer. Google har for eksempel sin hovedbase i Europa her. Bakgrunnen for denne utviklingen er at det for bedriftene er gunstige skatteordninger, men også at det har blitt et solid og gøy miljø for “start-ups”. Mange velger nemlig å gjøre de første små og store stegene som bedrift her. Samtidig er Irland gunstig lokalisert globalt sett, og transport til all verdens metropoler er sjelden lang. Or so we thought..

For meg og venninnen min startet turen litt for tidlig på morgenkvisten på Gardermoen med seks timer venting som følge av forsinkelser. Da vi endelig kom oss frem til Irlands hovedstad i “bedre sent enn aldri”-stil, dukket ikke koffertene opp, og dagen begynte å bli litt for lang for vår del. Vi skulle bare visst hva vi hadde i vente! Uflaksen følger oss gjennom hele turen enten det gjelder brusautomater som sluker penger, dårlig mat, adaptere som ikke fungerer og kanskje viktigst av alt; uværet som gjør at vi ikke kommer oss hjem. Det verste været Dublin har sett på 36 år sørger for at vi ikke lander ved Oslo lufthavn før søndag ettermiddag, fire dager på etterskudd. Lettelsen er stor over å være hjemme, men jeg er likevel utrolig glad for at jeg dro og fikk sett kontorene til noen av de største og mest fremtidsrettede aktørene i hele verden!

Google 

Første stopp var hos Google HQ. På kun noen få dagers varsel kunne de ta imot hele klassen som deltok på turen, ergo over 50 studenter. Vi ble delt inn i fem-seks grupper som hver fikk sin skandinaviske guide. Vår var dansk og Marius Smith og han hadde stillingen Account Manager i den nordiske avdelingen. Han viste oss rundt i de enorme lokalene som rommer 6000 ansatte. Lokalene minner ikke stort om en tradisjonell arbeidsplass, men det er ikke Google heller. Her skal kreativitet fremmes, nesten uansett hvordan man finner den. Organisasjonskultur er noe de er opptatt av og bruker mye ressurser på. Derfor får de ansatte mulighet til å ha fleksible arbeidstider, å kunne ta seg 20 minutter på øyet midt på dagen eller delta i en yogaklasse. De kan til og med klippe håret eller gå til tannlegen i arbeidstiden – helt gratis!

Marius kunne fortelle oss at han var en av de få på sin avdeling med mastergrad, de fleste som jobber der har kun bachelor. De ansatte blir sjelden lenger enn ett og et halvt år, og de ønsker flere nordmenn til Dublin. Det unike hos Google er at de ser på den ansatte som en helhet av evner og deretter designer stillinger etter dette – og ikke motsatt som arbeidsgivere tradisjonelt gjør. Hos Google kan en søke internship på sommeren, men søknadsprosessen for sommeren 2018 var over. Håper derfor jeg kan søke på dette neste år da det kan være en enorm mulighet. Å få et bein innenfor døra hos Google er sjelden feil!

Facebook 

Litt senere på dagen besøkte vi Facebook som lå noen kvartaler unna Google. Dette skulle vise seg å være mye mer omfattende og tidkrevende enn forgjengeren. Vi fikk også her en omvisning rundt i lokalene og fikk se hvor de jobbet med Instagram, geografisk rettet reklame osv. Vår norske guide Kjetil Bergtun jobber som Client Solutions Manager og hadde mye nyttig informasjon å dele om oss. Alt fra hans intervjuprosess som besto av elleve deler til at de kun ansetter 1 % av de 100.000 som søker hvert år. Det neste året skulle de ansette hele 1000 nye mennesker i Dublin. Satt i perspektiv jobber det i dag ca 2000 der.

Både Facebook og Google har såkalte “mini kitchens” i alle etasjer hvor de ansatte sitter hvor de til enhver tid kan hente seg det de måtte ønske av mat, drikke og snacks. De har til og med isbarer og kaffebarer rundt om. Det var utrolig interessant å høre fra interne både hos Google og Facebook, og jeg er ikke i tvil om at jeg bør satse på en karriere innen digital teknologi og markedsføring. Jeg fikk rett og slett en bekreftelse på at fordypningen jeg har valgt er riktig for meg, men også om at ting ikke skjer av seg selv og at det er på tide å gå fra ord til handling. Derfor skal denne bloggen oppdateres langt oftere enn den gjør per dags dato og det starter i dag!

Kommer Uber tilbake til Norge?

Crowdsourced Transportation Services

Lansering i Norge 

I 2014 ble transporttjenesten Uber sin app tilgjengelig for brukere i Norge. Siden den gang har det vært mye bråk i media, med særlig vekt fra den tradisjonelle drosjenæringen. Nå, fire år senere, er den mest populære tjenesten “Uber Pop” tatt ut av Norge på bakgrunn av norske reguleringer. Taxinæringen gjorde opprør, og enn så lenge vant de kampen. De litt dyrere tjenestene Uber Black og Uber XXL opererer fortsatt i norske markeder fordi de har gyldige løyver.

Symbol på delingsøkonomien 

Uber har for mange blitt et symbol på det vi kaller delingsøkonomien sammen med selskaper som AirBnB. Teknologien har åpnet opp for revolusjonerende tjenester som disse, og forbrukerne elsker å bruke de. Tradisjonelle varianter av disse produktene som den nevnte drosjenæringen og hotellbransjen er ikke like happy. I dette blogginnlegget tenkte jeg derfor å forsøke å se saken fra begge sider med fokus på Uber.

Bedre for forbrukeren? 

En klar fordel for oss privatpersoner er forbrukermakten vi får av tjenester som Uber. I appen har er det ratingsystemer som gjør at både sjåfør og passasjer kan omtale hverandre og gi én til fem stjerner, avhengig av hvordan turen opplevdes for begge parter. Får en sjåfør et dårlig gjennomsnitt på denne rangeringen, vil han miste retten til å kjøre på oppdrag for Uber. På samme måte vil en passasjer med dårlig gjennomsnittsrangering ikke lenger kunne bruke tjenesten.

Uber Pop skal som hovedregel være billigere enn taxi. Dette høres ut som en god deal for oss som skal sitte på, men det bidrar også til lavere inntekt for han som sitter i førersetet. En viss andel av beløpet kunden betaler går også rett til selskapet. Kostnader tilknyttet avgifter, service, drivstoff og annet som følger med det å eie en bil påfølger også. Selv om hovedregelen er at det skal være billigere med Uber Pop enn drosje, kan turen faktisk ende med å bli flere ganger dyrere. Dette er fordi selskapet opererer med det vi kaller “surge pricing” som innebærer at hvis tilbudet ikke kan møte etterspørselen i gitt område, vil prisen dobles, firedobles osv – alt ettersom hvor langt unna bilen er og hvor mange som ønsker bil i området.

Det er nok i hovedsak de praktiske aspektene ved Uber som begeistrer forbrukere verden over. Trenger du en bil om fem minutter? Det er bare et tastetrykk unna på smarttelefonen din! I appen legger man inn hvor man er og hvor man skal – fra A til B, kredittkortet er lagt inn på forhånd og du kan velge sjåfør utifra rangering (og bil om det skulle være av interesse). Betalingsløsningen er gunstig for sjåføren da vedkommende slipper å bekymre seg for at passasjerer “stikker fra regningen”. Alt skjer automatisk via appen. Tjenesten åpner også opp for fleksible arbeidstider da de når som helst kan logge inn og ut av appen. I England har Uber nylig satt grenser for arbeidstider – sjåførene er pålagt etter ti timers arbeidsdager en pause på minimum seks timer, ifølge Quartz. Dette innførte de for å unngå trøtte sjåfører på veiene.

Mange av oss ønsker Uber Pop tilbake på det norske markedet, men i mellomtiden får vi heller ta i bruk Uber i utlandet (til og med hos Søta Bror!)

 

Kilder

https://www.uber.com/info/uber-norge/

Uber is making its UK drivers work slightly less insane hours