Hvorfor du bør bruke Google Analytics

Er det én ting jeg har lært siden jeg startet med fordypning i e-handelsmodulen i digital markedsføring, er det at alle organisasjoner som drifter offentlige nettsteder bør benytte seg av Google Analytics. Det, og at vi må velge en retning for så å “implementere som et helvete” som Jack Welch så kjent har uttalt seg om.

Bilde lånt fra www.astekweb.com 

Hvorfor google analytics?

Google Analytics (heretter GA) er gratis, svært enkelt i bruk og lett å lære seg til og med for oss som ikke har erfaring med analyseverktøy fra tidligere. En blir fort kjent med funksjonene og mulighetene programmet åpner opp for så fort en har logget seg inn, men en kan også benytte seg av gratis kurs hos Google Digital Garage. Der kan en lære å jobbe med både kompliserte og ukompliserte verktøy i programmet og viktige begrep avklares tidlig. Det har aldri vært så enkelt å implementere et analyseverktøy på nettsiden din!

Hvem er kundene dine?

GA gir deg innsikt i enkle demografiske kriterier hos målgruppen din som kjønn, hvor de befinner seg, hva de interesserer seg for osv. Du kan for eksempel se hvor lang tid de bruker på nettsiden din (stickiness), hvor mange som åpner nyhetsbrevene som sendes ut (click-through rate) og om du får mikrokonverteringer på nettsiden din (Laudon og Traver 2017, 458). Alt dette og mange flere funksjoner i Analytics gjør at vi kan personalisere segmentet og skape et bilde på hvem kundene våre er. På den måten kan vi skreddersy den digitale markedsføringen og treffe ønsket målgruppe mer presist og dermed ikke sløse bort penger på markedsføring som bommer helt.

Innsikt i kundeatferden

Med hjelp fra GA kan din bedrift bruke markedsføringsbudsjettet på å treffe riktige segmenter på riktig måte. Gjennom innsikten en får i kundens atferd på nettsiden din er det lett å spore hvor det går galt, samt hvor man lykkes. Det er også lurt å benytte seg av komplementære programmer som for eksempel HotJar som sporer hva kunden gjør på siden din.  En gjør klokt i å la de forskjellige programmene utfylle hverandre, for til slutt vil man sitte igjen med dyrebar kundedata som kan være avgjørende for om bedriften lykkes videre.

Hvilke kanaler kan du spore trafikk fra?

Google Analytics gjør at vi kan spore hvor trafikken på nettsiden kommer fra og søket kommer fra én av følgende fem kategorier;

  • Organisk søk (SEO)
  • Betalt søketrafikk (PPC)
  • Sosiale medier
  • Referanser
  • Direkte trafikk
konklusjon

Jeg kunne skrevet en hel mosebok om hvorfor bedrifter bør benytte seg av Google Analytics, men det vil jeg heller overlate til en som er smartere enn meg. Jeg har siden oppstarten av denne bloggen fulgt nøye med på tallene som gir informasjon om for eksempel hvor mange unike brukere som er innom daglig og hvor de kommer fra. Da jeg først satte den opp og knotet med å implementere Analytics og Tag Manager, slet jeg med å forstå poenget med dette slitet, men i dag er jeg så glad for at jeg satte av tiden til å lære meg det! Det har vært langt mindre tidkrevende enn jeg først trodde, og til gjengjeld får jeg uvurderlig innsikt jeg aldri ville vært foruten.

Så hva venter du på?

 

Kilder

Netthandel på tre klikk

I mai 2015 lanserte DnB betalingsappen Vipps og kun én måned senere hadde 1.000.000 nordmenn lastet ned applikasjonen. Siden den gang har appen nærmest blitt allemannseie og noe det nærmest forventes at en bruker. Spiser vi en middag med en venn eller bekjent og vedkommende legger ut spør vi ikke lenger “hva skylder jeg deg?”, vi spør “hvor mye skal jeg vippse deg?”.

Bilde lånt fra www.nettpilot.no 

 

nylansering og internasjonalisering

I tråd med den eventyrlige veksten som betalingsapp, lanseres det stadig nye produkter innenfor paraplyen Vipps som skal gjøre hverdagen til Ola Nordmann litt enklere. I kollektivet mitt for eksempel, bruker vi funksjonen Oppgjør når kostnader fra strøm, bredbånd og toalettpapir skal fordeles likt mot slutten av måneden. Og ikke bare Ola og Kari kan ha glede over denne funksjonaliteten de neste årene, Vipps-sjef Rune Garborg har nemlig varslet om en internasjonal satsning i løpet av 2018.

Hurtigkasse

Forleden dag ble det kjent at den første installasjonen av Vipps Hurtigkasse var gjennomført, med Elkjøp som testkanin. Tjenesten skal gjøre netthandel enda enklere og mer effektivt for forbrukeren. Handelen skal kunne gjennomføres på bare tre klikk, både ved handel via telefon og datamaskin. Kunden slipper nemlig å legge inn kortinformasjon og personopplysninger, for disse er allerede lagret i appen. Gjennom tjenester som dette vil nettbutikker kunne oppleve en høyere konverteringsrate og en lavere “abandonment rate” eller avbruddsfrekvens. Her ligger det et stort markedspotensial og det er mye å hente!

Jeg har troen på Vipps Hurtigkasse og gleder meg til å følge med på fortsettelsen og ekspanderingen selskapet står foran. Som hyppig netthandler selv vet jeg hvor viktig funksjonalitet og brukervennlighet er under betalingsprosessen, og hvis ikke dette er på plass tømmer jeg heller handlekurven og lukker fanen. Kanskje vil jeg i stedet klikke meg inn hos konkurrenten som benytter seg av Vipps Hurtigkasse for en sømløs betaling! Hva med deg?

 

Kilder

Teknologibonanza i Texas

Hvert år avholdes festivalen South by Southwest (SXSW) i Austin, Texas. Den har tre forskjellige moduler; musikk, film og interaktive medier. Sistnevnte er det som hovedsakelig opptar min interesse. Denne tar for seg ny teknologi og spirende trender og hyller innovatører i bransjen. Start-up bedrifter kan få veiledning og råd av de beste innen feltet, og får en unik mulighet til å utvide nettverket sitt.

Bilde lånt fra www.sxsw.com 

 

Hva trenger du å vite etter en uke teknologibonanza i Texas? 

Med teknologikommentator i Aftenposten, Joacim Lund som kilde, tenkte jeg å oppsummere de viktigste punktene fra festivalen.

  • Smarttelefon på vei ut

    – Globale salgstall har flatet ut og det spås at det ikke vil komme seg de neste årene
    – Kan bli overflødig som følge av utvikling innenfor blant annet smartklokker- og briller.

  • Personlig assistent

    – De store aktørene som Apple og Google har de siste    årene lansert assistenter styrt av stemmen (eks Apples Siri). Disse bakes for eksempel inn i høyttallere og brukes av stadig flere forbrukere i det daglige. I dag er disse nokså dyre, men prisene vil falle kraftig fremover og assistentene vil bli “smartere” i den forstand at de lærer om dine preferanser og vaner.

  • Kunstig intelligens (Ai) 

    – Neste generasjons databehandling er her. Denne teknologien kan finne frem uten å bli fortalt hvor informasjonen er å finne, samt forstå omgivelsene og ta valg basert på tidligere opplysninger.
    – Vil bli mer tilgjengelig for oss dødelige.

  • Biologi blir viktigere

    – Genteknologien kommer i et lyntempo.
    – CRISPR-teknologien kan jakte og endre DNA. Dermed kan dødelige sykdommer som kreft forebygges og behandles på innovative måter.
    – Åpner opp for diskusjon om etiske dilemmaer som for eksempel “er det riktig å utvikle supermennesker?”

  • Selvkjørende biler

    – De første langturene uten sjåfør og passasjer er gjennomført.
    – Daimler Benz’ innovasjonssjef mener likevel at 100 % selvkjørende biler ikke vil være en realitet før om ett til to tiår.

  • Smartere byer

    – Alle hvitevarer og forbruksvarer som lyspærer skal kobles til nettet.
    – Ai-teknologi kan effektivisere samfunnet og dens drift.
    – Utfordring: når ting er på nett, kan de hackes.

  • Mer menneskelig teknologi

    – Ikke all teknologisk utvikling er til samfunnets beste. Derfor må utviklerne være påpasselige med at teknologien og digitaliseringen faktisk tjener oss mennesker.

 

 

Kilder

Verdt å bruke tid på gratis kurs om digital markedsføring?

I 2015 lanserte Google “The digital garage”, en gratis nettbasert tjeneste med hensikt om å hjelpe små bedrifter å vokse på nett. Dette basert på påstander som følgende;

"All the evidence shows that businesses with a strong 
 online presence grow faster and generate 
 new jobs more quickly".

Ed Balls, Shadow Chancellor and MP for Morley and Outwood

Selv er jeg i gang med kursene som gir en grunnleggende innføring i digital markedsføring som går hånd i hånd med fordypningen min på høyskolen. Vi blir stadig oppfordret til å ta denne sertifiseringen av foreleserne våre, og jeg forstår mer og mer hvorfor! Min opplevelse av Google Digital Garage så langt er at det er mye jeg kan fra før, men at jeg har fortsatt har mye å lære! Digital markedsføring er tross alt i konstant endring, og derfor må vi som ønsker å jobbe med dette være “på ballen” og hele tiden oppdatere oss om det nyeste innenfor feltet.

Skjermdump hentet fra www.learndigital.withgoogle.com

Hittil har jeg gjennomført 28 “lessons” og dermed gjort meg fortjent til 8 “badges”. Når alle 106 av disse leksjonene er gjennomført og bestått, vil jeg bli tilsendt en PDF som bekrefter at jeg er sertifisert i dette kurset. Dette tror jeg vil bidra positivt når jeg etter endt studie ønsker å finne meg en spennende jobb innenfor digital markedsføring.

Min opplevelse av kurset er at det holder enormt høy kvalitet til tross for at det ikke koster en krone å ta det. Jeg tror det hjelper meg med å spe på mer kompetanse i tillegg til den jeg får fra pensumlitteratur og forelesninger og jeg gleder meg til fortsettelsen!

 

Kilder

Kan din bedrift løse sine problemer på bare fem dager?

I gårsdagens forelesning ble klassen introdusert for Google Design Sprint av vår foreleser Karl Philip Lund og Hanne Birgitte Arntsen som jobber i Inevo. Konseptet fanget brått min interesse, og jeg har undersøkt denne innovasjonsprosessen ytterligere. Design Sprint er utviklet av teamet bak Google Ventures (GV) for å løse utfordringer eller utvikle en idé hos bedrifter i løpet av få dager med intensivt arbeid. Er dette mulig å få til og fungerer det virkelig i praksis?

 

 

 

 

Bilde lånt fra ehousestudio.com 

Svaret er ja! Tror du meg ikke, kan du lese suksesshistoriene til de mange bedriftene som har benyttet seg av denne prosessen på www.sprintstories.com. Men som med de fleste ting kommer ikke resultatene av seg selv. Et design sprint krever et tverrfaglig team på rundt fem til åtte stykker som rydder kalenderne sine i fem dager i strekk. Det er viktig at alle de involverte er forpliktet til prosjektet og at de er tilstede under hele prosessen. Med behovet for tverrfaglighet består teamet gjerne av en administrerende direktør, en som jobber “på gulvet”, en markedsfører, en fasilitator, en IT-sjef osv. Som nevnt strekker prosjektet seg over fem dager hvor hver dag har sin hensikt og målsetting. Arbeidsuken ser noenlunde slik ut;

Mandag

Den første dagen teamet møtes er det viktigste å avklare nåsituasjonen til organisasjonen. Man ser på det store bildet og setter seg gjerne inn i ulike perspektiver. Gruppen bør stille seg spørsmål som “hvorfor gjennomfører vi denne sprinten?”, “hva er drømmesituasjonen om seks måneder?” og “hva er det verste som kan skje?”. I løpet av mandagen må et hovedmål være skissert og tydelig inneforstått hos samtlige – det er tross alt dette som skal jobbes mot, og faktisk derfor design sprinten utføres.

Videre handler denne dagen om selvinnsikt – hva er våre styrker og svakheter? Hvorfor er vi der vi er i dag? Sitter vi litt fast i gamle og behagelige, men utdaterte spor?

Tirsdag

Når gruppen møtes dagen etter er hovedformålet å skissere idéer. Hvordan skal vi løfte organisasjonen videre? En kan lære mye av å titte på konkurrentene og analysere deres arbeid. På tirsdagen gjøres nettopp dette, og en ser nærmere på gode løsninger hos både konkurrenter, men også aktører som opererer mot andre segmenter enn den aktuelle bedriften. En trenger jo tross alt ikke finne på alle de gode idéene selv!

Etter dette tegner alle i teamet sine egne løsninger, og disse blir senere anonymisert for å unngå feilkilder som gruppetenkning osv. Denne dagen brukes også på å finne testpersoner til fredagen.

Onsdag

På onsdagen skal beslutningene fattes. Hele gruppen betrakter alle idéene som ble lagt på bordet dagen i forveien og stemmer på hele eller deler av et konsept. Gruppen er i det store og hele likeverdige, men det er vanlig at for eksempel administrerende direktør (om vedkommende er med i prosjektet) har det siste ordet. Fasilitator setter opp et Story Board (kan minne om en tegneserie) som viser hvordan alt skal se ut.

Torsdag

Denne dagen består av prototyping med verktøy som for eksempel Key Note. Her avklares det hvordan alt skal se ut og fungere i praksis for kunden. Alt gruppen har brukt tid på dagene i forveien legges på torsdag sammen og blir en realistisk prototype som kan testes på kunder. En ser nærmere på om det er noen tydelige mangler i resultatet og prøver å se det i en større sammenheng. På slutten av denne dagen bør teamet føle seg klare for morgendagens test.

Fredag

På sprintens siste dag skal prototypen testes i praksis. Fem forbrukere tester produktet uten å være klare over at det er akkurat dette de tester. Bakgrunnen for at det er nettopp fem testpersoner er at en kan se mønstre i atferden.

Har sprinten vært vellykket vil bedriften se tilbake på denne uken som ressurssparende og effektiv i form av både tid og kostnad, men også svært motiverende! Design Sprint kan åpne dører for bedrifter som ikke har ubegrensede midler for å videreutvikle seg og gjøre en stor forskjell. Har du en idé du vil få frem? Sitter bedriften din fast? Prøv en sprint, da vel!

 

Kilder

En annerledes tur til Dublin

Bilde lånt fra www.forbes.com

I tilknytning til valgemnet mitt digital markedsføring, reiste jeg i forrige uke på en studietur med klassen til Dublin. Denne turen hadde vi gledet oss lenge til, men for meg og studievenninnen min gikk ikke alt etter planen. Mer om det senere. Målet for turen var å besøke digitale og fremtidsrettede bedrifter og høre hva de hadde å si, samt se arbeidsplassene deres. Etter litt ymse planlegging ble det langt færre bedriftsbesøk enn klassen i utgangspunktet så for seg, men jeg var så heldig at jeg fikk besøke de to store – Facebook og Google.

Dublin for bedrifter

Dublin har blitt en av hovedstedene i Europa hvor flest bedrifter velger å åpne nye kontorer. Google har for eksempel sin hovedbase i Europa her. Bakgrunnen for denne utviklingen er at det for bedriftene er gunstige skatteordninger, men også at det har blitt et solid og gøy miljø for “start-ups”. Mange velger nemlig å gjøre de første små og store stegene som bedrift her. Samtidig er Irland gunstig lokalisert globalt sett, og transport til all verdens metropoler er sjelden lang. Or so we thought..

For meg og venninnen min startet turen litt for tidlig på morgenkvisten på Gardermoen med seks timer venting som følge av forsinkelser. Da vi endelig kom oss frem til Irlands hovedstad i “bedre sent enn aldri”-stil, dukket ikke koffertene opp, og dagen begynte å bli litt for lang for vår del. Vi skulle bare visst hva vi hadde i vente! Uflaksen følger oss gjennom hele turen enten det gjelder brusautomater som sluker penger, dårlig mat, adaptere som ikke fungerer og kanskje viktigst av alt; uværet som gjør at vi ikke kommer oss hjem. Det verste været Dublin har sett på 36 år sørger for at vi ikke lander ved Oslo lufthavn før søndag ettermiddag, fire dager på etterskudd. Lettelsen er stor over å være hjemme, men jeg er likevel utrolig glad for at jeg dro og fikk sett kontorene til noen av de største og mest fremtidsrettede aktørene i hele verden!

Google 

Første stopp var hos Google HQ. På kun noen få dagers varsel kunne de ta imot hele klassen som deltok på turen, ergo over 50 studenter. Vi ble delt inn i fem-seks grupper som hver fikk sin skandinaviske guide. Vår var dansk og Marius Smith og han hadde stillingen Account Manager i den nordiske avdelingen. Han viste oss rundt i de enorme lokalene som rommer 6000 ansatte. Lokalene minner ikke stort om en tradisjonell arbeidsplass, men det er ikke Google heller. Her skal kreativitet fremmes, nesten uansett hvordan man finner den. Organisasjonskultur er noe de er opptatt av og bruker mye ressurser på. Derfor får de ansatte mulighet til å ha fleksible arbeidstider, å kunne ta seg 20 minutter på øyet midt på dagen eller delta i en yogaklasse. De kan til og med klippe håret eller gå til tannlegen i arbeidstiden – helt gratis!

Marius kunne fortelle oss at han var en av de få på sin avdeling med mastergrad, de fleste som jobber der har kun bachelor. De ansatte blir sjelden lenger enn ett og et halvt år, og de ønsker flere nordmenn til Dublin. Det unike hos Google er at de ser på den ansatte som en helhet av evner og deretter designer stillinger etter dette – og ikke motsatt som arbeidsgivere tradisjonelt gjør. Hos Google kan en søke internship på sommeren, men søknadsprosessen for sommeren 2018 var over. Håper derfor jeg kan søke på dette neste år da det kan være en enorm mulighet. Å få et bein innenfor døra hos Google er sjelden feil!

Facebook 

Litt senere på dagen besøkte vi Facebook som lå noen kvartaler unna Google. Dette skulle vise seg å være mye mer omfattende og tidkrevende enn forgjengeren. Vi fikk også her en omvisning rundt i lokalene og fikk se hvor de jobbet med Instagram, geografisk rettet reklame osv. Vår norske guide Kjetil Bergtun jobber som Client Solutions Manager og hadde mye nyttig informasjon å dele om oss. Alt fra hans intervjuprosess som besto av elleve deler til at de kun ansetter 1 % av de 100.000 som søker hvert år. Det neste året skulle de ansette hele 1000 nye mennesker i Dublin. Satt i perspektiv jobber det i dag ca 2000 der.

Både Facebook og Google har såkalte “mini kitchens” i alle etasjer hvor de ansatte sitter hvor de til enhver tid kan hente seg det de måtte ønske av mat, drikke og snacks. De har til og med isbarer og kaffebarer rundt om. Det var utrolig interessant å høre fra interne både hos Google og Facebook, og jeg er ikke i tvil om at jeg bør satse på en karriere innen digital teknologi og markedsføring. Jeg fikk rett og slett en bekreftelse på at fordypningen jeg har valgt er riktig for meg, men også om at ting ikke skjer av seg selv og at det er på tide å gå fra ord til handling. Derfor skal denne bloggen oppdateres langt oftere enn den gjør per dags dato og det starter i dag!

Kommer Uber tilbake til Norge?

Crowdsourced Transportation Services

Lansering i Norge 

I 2014 ble transporttjenesten Uber sin app tilgjengelig for brukere i Norge. Siden den gang har det vært mye bråk i media, med særlig vekt fra den tradisjonelle drosjenæringen. Nå, fire år senere, er den mest populære tjenesten “Uber Pop” tatt ut av Norge på bakgrunn av norske reguleringer. Taxinæringen gjorde opprør, og enn så lenge vant de kampen. De litt dyrere tjenestene Uber Black og Uber XXL opererer fortsatt i norske markeder fordi de har gyldige løyver.

Symbol på delingsøkonomien 

Uber har for mange blitt et symbol på det vi kaller delingsøkonomien sammen med selskaper som AirBnB. Teknologien har åpnet opp for revolusjonerende tjenester som disse, og forbrukerne elsker å bruke de. Tradisjonelle varianter av disse produktene som den nevnte drosjenæringen og hotellbransjen er ikke like happy. I dette blogginnlegget tenkte jeg derfor å forsøke å se saken fra begge sider med fokus på Uber.

Bedre for forbrukeren? 

En klar fordel for oss privatpersoner er forbrukermakten vi får av tjenester som Uber. I appen har er det ratingsystemer som gjør at både sjåfør og passasjer kan omtale hverandre og gi én til fem stjerner, avhengig av hvordan turen opplevdes for begge parter. Får en sjåfør et dårlig gjennomsnitt på denne rangeringen, vil han miste retten til å kjøre på oppdrag for Uber. På samme måte vil en passasjer med dårlig gjennomsnittsrangering ikke lenger kunne bruke tjenesten.

Uber Pop skal som hovedregel være billigere enn taxi. Dette høres ut som en god deal for oss som skal sitte på, men det bidrar også til lavere inntekt for han som sitter i førersetet. En viss andel av beløpet kunden betaler går også rett til selskapet. Kostnader tilknyttet avgifter, service, drivstoff og annet som følger med det å eie en bil påfølger også. Selv om hovedregelen er at det skal være billigere med Uber Pop enn drosje, kan turen faktisk ende med å bli flere ganger dyrere. Dette er fordi selskapet opererer med det vi kaller “surge pricing” som innebærer at hvis tilbudet ikke kan møte etterspørselen i gitt område, vil prisen dobles, firedobles osv – alt ettersom hvor langt unna bilen er og hvor mange som ønsker bil i området.

Det er nok i hovedsak de praktiske aspektene ved Uber som begeistrer forbrukere verden over. Trenger du en bil om fem minutter? Det er bare et tastetrykk unna på smarttelefonen din! I appen legger man inn hvor man er og hvor man skal – fra A til B, kredittkortet er lagt inn på forhånd og du kan velge sjåfør utifra rangering (og bil om det skulle være av interesse). Betalingsløsningen er gunstig for sjåføren da vedkommende slipper å bekymre seg for at passasjerer “stikker fra regningen”. Alt skjer automatisk via appen. Tjenesten åpner også opp for fleksible arbeidstider da de når som helst kan logge inn og ut av appen. I England har Uber nylig satt grenser for arbeidstider – sjåførene er pålagt etter ti timers arbeidsdager en pause på minimum seks timer, ifølge Quartz. Dette innførte de for å unngå trøtte sjåfører på veiene.

Mange av oss ønsker Uber Pop tilbake på det norske markedet, men i mellomtiden får vi heller ta i bruk Uber i utlandet (til og med hos Søta Bror!)

 

Kilder

https://www.uber.com/info/uber-norge/

Uber is making its UK drivers work slightly less insane hours

Medieutviklingen og datasamfunnet

Som jeg skrev om i foregående innlegg, handler bruken av teknologi i samfunnet primært om endring i menneskers atferd, ikke det tekniske. Som følge av dette øker behovet for endringsledelse i bedrifter i alle bransjer, og dermed også behovet for kompetanse innenfor dette hos lederne.

En forandret forretningsmodell 

Digitaliseringen påvirker organiasjoners forretningsmodeller.  Vi er stadig vitner til disruptive innovasjoner som i stor grad vil påvirke vår hverdag både på arbeidsplassen og hjemme i sofaen. Det betyr at endringene vi er i ferd med å gå gjennom vil være kolossale og vil tvinge oss til å legge om arbeidsprosesser og å tenke nytt! Ellers vil man med tiden ikke henge med konkurrentene. Derfor er det essensielt å ta tak nå, og ikke i morgen. Norske ledere må bruke digitaliseringen og teknologien som følger med som et konkurransefortrinn, fremfor å se på dette som et uløselig problem.

Algoritmer 

Bare tenk på hvilken forskjell algoritmer utgjør i vår internetthverdag! En tenker kanskje ikke stort over det når Facebook ved profilregistrering krever at en oppgir fødselsdato. “Da kan folk gratulere meg på veggen min” tenker du kanskje da? Vel, i tillegg gir du fra deg dyrebar informasjon som Facebook hele tiden tjener penger på. Alderen din sier nemlig mer om deg enn du kanskje tror, for eksempel hvilket segment du tilhører. Eksempelvis; hvor relevant vil en reklame for pensjonisttur være for en 20-åring som meg? Eller motsatt, er det ikke bortkastede penger for annonsøren når bestemor får opp reklame tilknyttet høyskolestudier?

Hvorfor er Facebook gratis for brukeren? 

Facebook selger alderen vår til annonsører, noe som fører til at treffsikkerheten for markedsføringen blir mer effektiv. Om ikke Facebook hadde sittet på dyrebar informasjon som denne på oss, ville ikke tjenesten vært gratis. Velger du å skjerme profilen din mot all reklame og å oppgi personlig informasjon, vel – da må du betale! Mange forstår ikke dette og blir irriterte over reklamen som følger de, men slik fungerer digital markedsføring.

Samtidig er det ikke bare informasjonen vi manuelt oppgir som Facebook lagrer. Vi legger hver dag fra oss digitale spor, som gjennom oppdateringer av apper. Vi liker, kommenterer, deler. Denne informasjonen er uhyre gunstig for de som ønsker å selge oss tjenester og produkter. Det sies, ifølge www. fivethirtyeight.com at algoritmer kan si mer om hvem vi er og hva vi liker enn våre aller nærmeste. Dette sier mye om hvor mektig dette verktøyet er, men det går fortsatt gjennom barnesykdommer; det er ikke nok til å være 100% relevant. Hver eneste gang jeg bestiller klær eller andre produkter på nett, opplever jeg i ettertid å nærmest bli spammet ned av aktøren jeg har handlet hos om at jeg bør ta en titt til på det skjørtet jeg kikket på – men som jeg strengt tatt nettopp kjøpte(!)

En forbruker i konstant endring

Det er viktig at aktørene på markedet følger med på forbrukertrender. Forbrukeren forandrer seg i takt med samfunnet; i rekordfart! I dag kjennetegnes konsumenter ved at vi hele tiden har for liten tid. Vi forventer at produktet skal være lett tilgjengelig for oss, at leveringstiden ligger på et par dager, og ikke minst at kundeservice er tilgjengelig natt som dag. Bedriften har lykkes dersom de får forbrukeren til å oppleve at tiden de bruker på bedriften er tid av verdi.

De fleste av oss forbrukere setter ergo pris på tilgjengelighet, og det gir oss en tilført verdi. Facebook er i dag verdens største nettsamfunn, og messenger (chat-tjenesten deres) vokser massivt. Hvorfor skal vi da måtte oppsøke Peppes Pizzas hjemmesider eller telefon for å bestille fredagsmiddagen? For å nå kundene, er aktørene nødt til å være aktive og legge til rette for kommunikasjon i kanalene målgruppen deres bruker daglig.

Som følge av veksten til Facebook Messenger, utnytter selskapet annonseringsmuligheter. Straks vil chatten vi bruker hver eneste dag, som til nå har vært fri for reklame, bestå av annonser.

Og liker du ikke dette? Vel, da er det bare å bla opp!

 

Kilder

Digitale utfordringer

Hele samfunnet er i endring. Det sies at vi over de neste ti årene vil se større, mer drastiske endringer enn de siste 100. Dette settes i perspektiv når vi ser tilbake på disruptiv teknologi som overgangen fra hest og kjerre til den første Forden. Hva blir det neste? Forskere mener at vi om få år vil se tilbake på privatbil som et minne. 95 % av all transport vil være med autonome biler – transport blir en tjeneste. Stadig flere av “produktene” vi kjøper blir tjenester, og dette kaller vi tjenestefisering. Som følge av denne drastiske endringen på bilmarkedet vil antall biler reduseres med 70 % sammenliknet med i dag – og gjenstående 30 % vil være elektriske. Tenk bare på hvilken forskjell dette vil utgjøre for miljøet! Det er fort gjort å tenke at denne teknologien er årevis unna, men da skal du vite at Ruter allerede i år har bestilt flere selvkjørende busser som skal kjøre rundt i Oslos gater.

Teknologi forenkler livene våre

Teknologi har endret vår generelle atferd drastisk. Helt enkelt gjør det livene til de fleste av oss enklere. Kan du se for deg en dag uten smarttelefonen din? Hvordan skulle du da fremvist betalt billett på bussen i morgenrushet? Eller husket hva du skulle handle på butikken? Ikke minst når din neste avtale er?

Det digitale skiftet påvirker som tidligere nevnt hverdagen vår som privatpersoner. Det mange ikke innser er at det også har en drastisk innvirkning på arbeidsplassene – og ikke bare i de “åpenbare” bransjene. Mange ledere i dag har store hull i kompetansen de bør ha for å lede en moderne bedrift. De vet rett og slett ikke hva de må kunne. Arbeidsprosesser må legges helt om. Vi må lære å jobbe på helt nye måter! Det holder ikke å ha en smarttelefon eller at hele avdelingen skribler på MacBooks. Atferden vår som helhet er endret og er i konstant endring, og nettopp derfor må bedriftene henge med! Organisasjonene som er dyktige innenfor endringsledelse og som lærer fort er de som er best rustet for å takle morgendagens utfordringer.

Endringsmotstand

I tråd med disse endringene i samfunnet, møter forskere stadig mer endringsmotstand fra de lavt utdannede i samfunnet. Teknologien åpner for nesten uendelige muligheter for mange av oss, men samtidig tar den over jobbene til store deler av befolkningen. Med selvkjørende biler og kollektivtrafikk faller sjåførposten bort. Allerede for et par år siden kom selvbetjente kasser til enkelte norske dagligvarebutikker. I skrivende stund jobber jeg deltid i en av disse filialene og kundene elsker å slå inn varene selv og betale uten hjelp fra butikkansatte. Det er effektivt, legger til rette for lite kø og skaper kundetilfredshet. Enkelte kunder har faktisk fortalt meg at de handler i akkurat vår butikk fordi de er så glad i denne løsningen! Dette er derfor en viktig verdidriver.

Hvilke jobber forsvinner først?

Butikkjobber er borte om noen år. I første omgang vil robotene ta over de mest mekaniske yrkene som fabrikkarbeider og kasserer. Visste du at i over halvparten av statene i USA er sjåfør det vanligste yrket? Mange arbeidsplasser faller dermed bort, og de lavt utdannede vil miste jobbene sine. Med tiden vil robotene evne mer krevende jobber med for eksempel administrativt ansvar. I en tidsalder med roboter og maskiner er det klare vinnere og tapere. Spørsmålet blir da hvordan vi kollektivt skal møte denne utfordringen og hvordan vi skal unngå at store deler av samfunnet faller utenfor.

Er du klar?

 

Kilder

  • https://www.forbes.com/forbes/welcome/?toURL=https://www.forbes.com/sites/brookecrothers/2015/11/12/google-is-leader-in-revolutionary-self-driving-cars-says-ihs/&refURL=https://www.google.no/&referrer=https://www.google.no
  • https://www.tu.no/artikler/rapport-om-fa-ar-er-privatbilen-bare-et-minne/382589
  • Forelesning om digitale endringer med Arne Krokan, http://www.krokan.com/arne/tag/blogg/